Del 1, kapittel 2

Seksualiteten er en del av livet

Innhold

Velg kapittel

Alle har en seksuell helse. Seksuell helse er grunnleggende for den generelle helsen og trivselen, enten man befinner seg utenfor eller innenfor murene. Seksualitet er en naturlig og fundamental del av å være et menneske – og det handler om mye mer enn samleie og fysisk kontakt. Det handler også om å oppleve fysisk og emosjonell nær kontakt både med seg selv og mennesker som er viktige for en. I dette ligger aspekter som knyttes til ømhet, gjensidighet, fortrolighet og bekreftelse.1Fontene.no: «Sex er jo ikke noe tema her»; Kronikk av Hilde Mobekk, Kjersti Helgeland, Sylvia Høyborg, Ståle Kvalevåg, Gerd Hilde Lunde. Publisert 27.10.2022

God seksuell helse er en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter gjennom hele livet. Å ha fokus på seksualitet og seksuell helse hos innsatte i fengsel vil derfor ha stor betydning både når det kommer til ivaretakelse og rehabilitering. I Norge er god seksuell helse i hele befolkningen i tillegg et overordnet nasjonalt mål.2Helse- og omsorgsdepartementet: Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022)

Forsømt og nedprioritert 

Forskning og erfaring tyder på at seksuell helse blant innsatte ofte blir forsømt og til dels systematisk nedprioritert i norske fengsler.3Høyborg, S. & Hansen Urdal, S. (2015). Blir de innsatte i Oslo fengsel anerkjent som seksuelle vesener, og har de ansatte seksualitet og seksuell helse som tema i det daglige arbeidet med innsatte? En kvalitativ studie [Masteroppgave, Aalborg Universitet] Seksuell avholdenhet som følge av et fengselsopphold påvirker seksuell helse og psykisk helse negativt. I den nye veilederen om kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsler vises det til at 70 prosent av innsatte i norske fengsel har opplevd seksuell frustrasjon under soningen. 17 prosent har opplevd krenkende eller uønsket seksuell oppmerksomhet fra en annen innsatt.4Link til veileder FNs underkomite for forebygging av tortur peker på at LHBT+-innsatte er blant de som er nederst på rangstigen i fengslene, og derfor er særlig utsatt for diskriminering, overgrep og vold.594 CAT/C/57/4, avsnitt 61 

Et fengselsopphold skal være berøvelse eller innskrenket frihet, ikke tap av andre grunnleggende menneskerettigheter, heller ikke av seksuelle rettigheter. Å være i fengsel er forbundet med mye stress og bekymring, savn og endring av sosial status. Dette påvirker livskvaliteten til de innsatte i stor grad. 

I rapporten Redusert tilbakefall til ny kriminalitet. Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff (2017–2021) vektlegger regjeringen betydningen av en god rehabilitering. I strategiplanen for seksuell helse, Snakk om det! (2017–2022), fremkommer det at det er for lite oppmerksomhet rundt seksuell helse i behandling og oppfølging/rehabilitering.6Helse- og omsorgsdepartementet: Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) I tillegg er det i mange tilfeller mangelfull tilgang til informasjon og veiledning om seksuelle problemer og dysfunksjoner.

I veilederen om kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel understrekes det at seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR) må inkluderes i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i alle nivåer av helse- og omsorgstjenesten, inkludert tjenester for innsatte i norske fengsel.7Eksempelvis viser studier at å formidle de erotiske sidene ved kondombruk, med fokus på nytelse ved å ta på kondom, deilige smaker etc., er mer effektivt i det forebyggende arbeidet enn en risikotilnærming med fokus på smitte og graviditet. Se: Kuo et al: Sexual health prevention for incarcerated women: eroticising safe sex during re-entry to the community. BMJ Sex Reprod Health. 2018 Jun 28 Dette vil samtidig bidra til å realisere FNs bærekraftsmål 3.3 og 3.7.8https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/god-helse-og-livskvalitet

Forskning på seksuell helse i fengselsmiljøer er begrenset, og har for det meste hatt en risikotilnærming med fokus på seksuelt overførbare infeksjoner, overgrep og seksuallovbrytere. Å kun ha en risikobasert tilnærming vil kunne forsterke skam og frykt.

I dette kapittelet introduseres du for:

Seksualitet og seksuell helse

Seksualitet er en viktig del av de aller fleste sine liv, uavhengig av alder, funksjonsvariasjoner eller seksuell orientering. Seksualiteten vår kan omfatte hvem vi forelsker oss i, tiltrekkes av og har seksuell praksis med. Den kan handle om erotikk, glede, intimitet og reproduksjon.9Helsedirektoratet: Sektorrapport om folkehelse 2021, kapittel 4.6 Vi anser seksualiteten som en del av vårt helsebegrep, og seksualiteten følger oss gjennom hele livet. Seksualitet har betydning i alle livsfaser, fra barndom, via ungdomstid, voksenalder og i alderdommen. Det er likevel viktig å huske på at seksualitet ikke er like viktig for alle, og at noen av oss i liten eller ingen grad forelsker seg eller opplever seksuell tiltrekning.

Verdens helseorganisasjon har definert begrepet seksualitet slik:

«Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet, noe som ikke kan skilles fra andre sider av livet. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, men mye mer. Den finnes i den energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Seksualiteten uttrykkes i hva vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører og berøres av andre. Seksualiteten påvirker våre tanker, følelser, handlinger og vårt samspill med andre mennesker».

Verdens helseorganisasjon 1986

Denne definisjonen skiller seg fra den tradisjonelle beskrivelsen av seksualitet, hvor den har blitt sett i et forplantningsperspektiv. Her beskrives seksualitet som en helt sentral del av det å være menneske. Den beskrives som en kraft som følger oss fra vugge til grav, og som er dypt innlemmet i vår identitet og bevissthet.

Seksualiteten berører vårt aller innerste og vårt eget selvbilde. Et godt seksualliv er av stor betydning for enkeltindividets velvære, og for å etablere og bevare nære relasjoner. Det er komplekse vekselvirkninger mellom seksualitet og den generelle helsetilstanden, hvor vi kan påvirke hverandre i positiv eller negativ retning.  

Seksualitet er derfor mer sex – det er en del av hele livet og mennesket. Ved å innlemme seksuell helse i helse- og omsorgstjenestene i fengslene vil du kunne bidra til økt livskvalitet hos de innsatte.

Seksuelle rettigheter

Det er en økende enighet om at seksuell helse ikke kan oppnås og bevares uten respekt for og beskyttelse av individets seksuelle rettigheter.10Helse- og omsorgsdepartementet: Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) Verdens helseorganisasjon har utformet en definisjon der seksuelle rettigheter brukes om menneskerettigheter som ivaretar seksuell og reproduktiv helse. Sentralt står retten til å kunne velge sin partner fritt og selvstendig i samsvar med egen seksuell orientering, uten å bli utsatt for diskriminering eller kriminalisering. Det handler også om rett til seksualitetsundervisning, rett til og respekt for kroppslig autonomi, frihet fra vold, rett til selv å velge om man vil ha barn og om man ønsker å være seksuelt aktiv.

Begrepet seksuelle rettigheter er omstridt internasjonalt, men har bred støtte i Skandinavia og store deler av Europa.

Hva vet vi om seksuell helse blant innsatte?

Fengslingsstatistikk

I 2021 var kapasiteten i norske fengsler 3651 innsatte, ifølge Statistisk sentralbyrå. I tillegg kommer samfunnsstraff, EK-soning (elektronisk kontroll) og programmer i Friomsorgen. 

Menn utgjorde ca. 94 prosent av de innsatte.

Vold og mishandling (1161) samt rusmiddellovbrudd (1032) utgjorde de klart største kategoriene av lovbrudd. Deretter følger seksuallovbrudd (724) og andre vinningslovbrudd (280).

I en kvalitativ undersøkelse i et fengsel med høyt sikkerhetsnivå ga de innsatte uttrykk for at det å ha et fungerende seksualliv i fengselet er viktig for deres psykiske helse og evne til avkobling.11Kvalevåg, S. (2017). Forvaltning av seksualitet blant mannlige innsatte under soning – en kvalitativ undersøkelse med intervju av 5 innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel) [Masteroppgave, Universitet i Agder]. I tillegg kom det fram at nærhet, følelsesmessig kontakt og forhold til partner var tema de var opptatt av og ønsket å snakke om. 

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har utarbeidet en liste som beskriver tapene de innsatte opplever i fengselet.12Hammerlin, Y. (2000). Selvmord i norske fengsler: del 1. Suicidologi, 5(1), 29–31. https://doi.org/10.5617/suicidologi.1820 Disse handler blant annet om tap av frihet, følelse av avmakt, stigmatisering, isolasjon, tap av seksualitet, kjærlighet, parforhold og omsorg.

Fra studier i Sverige rapporterer mannlige innsatte om problemer med å opprettholde relasjoner og innlede nye.13Ivezic, M. 2015. ‘Det var tack och hej, typ’ – En kvalitativ studie om långtidsdömda mäns sexualitet och parrelationer. [‘It was thank you and goodbye’- A qualitative study of sexuality and couple relations among men with long sentences] Masters thesis, Faculty of Health and Society, Malmo University. [Google Scholar]; Ivezic, M. 2018. “Parrelationen när man är i fängelse.” [The Couple Relation When in Prison]. In Kriminalvården. Innanför och utanför [Criminal Care. Inside and Outside], edited by A. B. Turesson and A. Staaf, 107–129. Lund: Studentlitteratur. [Google Scholar] De fortalte at fengselsansatte ikke aktivt diskuterte seksualitet eller seksuelle forhold. De brukte heller regler for å regulere og kontrollere seksualitet, for eksempel tilgang til pornografi. Det ble også avdekket risikoatferd, inkludert delt injeksjonsutstyr, ubeskyttet sex og hemmelighold rundt hiv-status mens de var i fengsel.14Lindbom, S. J. A., M. Larsson, and A. Agardh. 2017. “The Naked Truth about HIV and Risk Taking in Swedish Prisons: A Qualitative Study.” PLoS ONE 12 (7): e0182237. doi:10.1371/journal.pone.0182237. [Crossref], [PubMed], [Web of Science ®], [Google Scholar]

En rekke faktorer påvirker innsattes seksualitet

Innsatte i norske fengsler har dårligere levekår enn den øvrige befolkningen før de blir innsatt.15SSB.no: Innsatt og utsatt. Levekår før og under soning av fengselsstraff. Publisert 15. juni 2016 Et fåtall er i arbeid, og utdanningsnivået er generelt lavere. Mange lever et økonomisk usikkert liv og har boligproblemer. Innsatte har også dårligere helse enn tilsvarende grupper som ikke sitter i fengsel. Alt i alt er det få innsatte som ikke har problemer på sentrale levekårsområder før de begynner med soning.  

Mange innsatte har i tillegg komplekse problemer knyttet til belastninger i oppveksten, sosialt nettverk og rus, som ofte forverres under fengselsoppholdet.16Hammerlin, Y. (2000). Selvmord i norske fengsler: del 1. Suicidologi, 5(1), 29–31. https://doi.org/10.5617/suicidologi.1820 

Den siste levekårsundersøkelsen for innsatte viser at de i større grad enn resten av befolkningen har opplevd traumatiske hendelser i oppveksten17Revold, M. K. (2014). Innsattes levekår 2014. Før, under og etter soning. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/244272?_ts=150b2db02c8:

  • Fire av ti innsatte har blitt mishandlet i oppveksten, særlig gjelder dette yngre innsatte. Blant innsatte som har vært utsatt for mishandling, har nesten ni av ti opplevd fysisk mishandling, seks av ti psykisk mishandling og litt under to av ti seksuell mishandling.
  • En av fire innsatte som vokste opp i hjem der mor eller far hadde en partner, opplevde fysiske, psykiske eller seksuelle overgrep mot en eller begge av sine foreldre.
  • Tallene for kvinner er spesielt høye. Hele 40 prosent av de straffedømte kvinnene har opplevd seksuelle overgrep som barn, mens seks av ti har opplevd voldtekt som voksne.18Amundsen, M.-L. (2012). Kjønnsforskjeller i psykisk helse i norske fengsler. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 7(2), 3–15. https://doi.org/10.7557/14.2223

Fysiske og mentale hindre for et godt seksualliv i fengsel

Ved fengsling mistes eller endres muligheten til å ha nære relasjoner og å utøve roller som for eksempel kjæreste, ektefelle eller forelder.19Hjellnes, S. (2006). Totale trekk ved fengsel og fengsling. I E. Larsen (Red.), En artikkelsamling om noen sentrale emner i kriminalomsorgen (3. utg.). Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Innsatte i fengsel er avskåret fra svært mye av kontakten med omverdenen. For mange er dette en tilstand som kan vare over flere år. 

I tillegg kan innsatte oppleve at de har et relativt lite område som de selv råder over. For enkelte kan det bidra til selvopptatthet og fokus på egne behov, når det er lite annet å være opptatt av.20Kvalevåg, S. (2017). Forvaltning av seksualitet blant mannlige innsatte under soning – en kvalitativ undersøkelse med intervju av fem innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel) [Masteroppgave, Universitet i Agder]. Samtidig er opplevelsen av å ha mange udekkede behov høyst reell. 21Hjellnes, S. (2006). Totale trekk ved fengsel og fengsling. I E. Larsen (Red.), En artikkelsamling om noen sentrale emner i kriminalomsorgen (3. utg.). S. 137. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Innsatte kan savne partner, nærvær og kroppskontakt, samt mulighet til privatliv og seksualliv. Følelse av mestring og å få bekreftelser som seksuelt vesen kan også oppleves som svært begrenset i et fengsel. 

Mulighetene for å ivareta relasjoner med personer utenfor murene er begrenset, og både besøk og telefonsamtaler kan overvåkes. I en del tilfeller fører dette til brutte relasjoner med kjærester, eller at samvær og tilhørighet blir vanskelig å ivareta på en god måte. Etter en tid i fengsel, ved løslatelsen, kan enkelte roller være vanskelige eller umulige å gjenoppta.

Mulighetene for å ivareta relasjoner med personer utenfor murene er begrenset, og både besøk og telefonsamtaler kan overvåkes. I en del tilfeller fører dette til brutte relasjoner med kjærester, eller at samvær og tilhørighet blir vanskelig å ivareta på en god måte. Etter en tid i fengsel, ved løslatelsen, kan enkelte roller være vanskelige eller umulige å gjenoppta.

Seksualitet er sjelden noe man snakker om

I forarbeidet med denne metodeboken har vi innhentet erfaringer fra en rekke fengsler i Norge, og snakket med flere sykepleiere, psykologer og leger som arbeider med innsatte. Tilbakemeldingene er at det er få som snakker med innsatte om seksualitet. Seksuell helse er sjelden et tema, med unntak av program for seksuallovbrytere og voldsproblematikk, eller når innsatte spør om prevensjon eller ønsker å bestille porno. 

Blant årsakene til at fengselshelsetjenesten vegrer seg for å snakke om seksualitet med innsatte, er bekymring for å bli for personlig og trå over innsattes grenser. En del føler at de mangler kompetanse til å snakke om seksualitet på en god måte. For mange er det fortsatt forbundet med tabu og skam. Da er det lettere å unngå tematikken, eller å overlate initiativet til de innsatte, som også kanskje opplever temaet som privat og tabu – og et «toveistabu» oppstår.22Graugaard, C., Møhl, B. & Giraldi, A. (2006). Krop, sygdom og seksualitet (3. utg.). Gyldendal. 

At mange innsatte har vært utsatt for eller begått seksuelle overgrep, er et annet hinder for å snakke om seksualitet.23Fontene.no: «Sex er jo ikke noe tema her»; Kronikk av Hilde Mobekk, Kjersti Helgeland, Sylvia Høyborg, Ståle Kvalevåg, Gerd Hilde Lunde. Publisert 27.10.2022 Helsepersonell kan være redde for å gjøre vondt verre ved å åpne opp et tema de ikke klarer å håndtere. Er man utrygg på å snakke om seksualitet, kan det føre til redsel for å «bli vippet av pinnen» av en innsatt. Det er ikke uvanlig at innsatte «tester» de ansatte for å finne svake punkter. Usikkerhet eller flauhet kan oppleves som at den ansatte mister sin makt eller myndighet.24Høyborg, S. & Hansen Urdal, S. (2015). Blir de innsatte i Oslo fengsel anerkjent som seksuelle vesener, og har de ansatte seksualitet og seksuell helse som tema i det daglige arbeidet med innsatte? En kvalitativ studie [Masteroppgave, Aalborg Universitet]. https://projekter.aau.dk/projekter/files/211137948/grp15grsx1009bedoemmelse2015.pdf  

Sjargongen i fengsel kan bidra til dette. Det er ikke uvanlig at innsatte kommer med kommentarer og slengbemerkninger av seksuell karakter til hverandre. Det er ikke nødvendigvis ment som noe seksuelt eller noe ondskapsfullt. 

Knyttet til både tabu og makt er redselen for å bli misforstått eller mistrodd. Spesielt kvinnelige ansatte som snakker om seksualitet med mannlige innsatte, kan være redde for at den innsatte skal tro det er en seksuell invitt, eller oppfatte det som seksuelt press. Noen kan også være redde for at kollegaer setter ens intensjoner i tvil. 25Høyborg, S. & Hansen Urdal, S. (2015). Blir de innsatte i Oslo fengsel anerkjent som seksuelle vesener, og har de ansatte seksualitet og seksuell helse som tema i det daglige arbeidet med innsatte? En kvalitativ studie [Masteroppgave, Aalborg Universitet]. https://projekter.aau.dk/projekter/files/211137948/grp15grsx1009bedoemmelse2015.pdf

Når innsatte får anledning til å snakke om seksualitet, er det enkelte tema som går igjen. Dette er blant annet kjønnssykdommer, ereksjonsproblemer, prestasjonspress, overgrepserfaringer samt redsel og utrygghet rundt seksuell aktivitet ved tilbakeføring eller permisjon. Flere har konkrete spørsmål knyttet til for eksempel penisstørrelse, orgasme, ereksjon, viagra, rus og sex.

Veileder om helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel

I en veileder fra 2023 vises det til den kommunale helse- og omsorgstjenestens ansvar for å sikre et helhetlig informasjons- og tjenestetilbud som er tilpasset den enkeltes seksuelle og reproduktive helse under soning.26https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kommunale-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel/kommunens-ansvar-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte#den-kommunale-helse-og-omsorgstjenesten-skal-tilby-innsatte-nodvendige-helsetjenester-for-seksuell-og-reproduktiv-helse-praktisk-informasjon  Tjenestetilbudet skal bidra til å bygge innsattes seksuelle helsekompetanse, og fremme, beskytte og bevare innsattes seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR).

Helse- og omsorgstjenesten bør ha kunnskap og oversikt over viktige forhold knyttet til innsattes seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Ansatte i fengselshelsetjenesten bør tilbys kurs, etter- og videreutdanning for å kunne jobbe bedre med dette. 

Ønsker og behov for oppfølging knyttet til seksualitet og reproduktiv helse bør avklares allerede i innkomstsamtalen. Her bør man være særlig oppmerksom på innsatte som har særskilte utfordringer eller risikofaktorer knyttet til SRHR.

Det kan være:

  • innsatte med flere overlappende sårbarhetsfaktorer (apt.ch) av betydning for SRHR
  • innsatte som har vært utsatt for overgrep
  • gravide innsatte
  • ulike grupper basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og variasjon i kroppslig kjønnsutvikling
  • innsatte med fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser
  • ungdom med behov for veiledning i tråd med faglig råd om helsestasjons- og skolehelsetjeneste
  • innsatte som er dømt for seksuallovbrudd domfelte for seksuallovbrudd

Aktuelle samarbeidspartnere

  • Overgrepsmottak
  • Spesialisthelsetjenesten
  • Politi
  • Krisesenter
  • Statens barnehus
  • Barnevernstjenesten

For å få oversikt over forhold som er av betydning for innsattes SRHR og hvilke helsetjenester de har behov for, gjøres følgende:

  • seksualanamnese (emetodebok.no) og reproduktiv anamnese (emetodebok.no) inkluderes i innkomstsamtalen
  • undersøke om innsatte har vært utsatt for traumatiske opplevelser
  • undersøke hvordan innsatte selv vurderer at fengselsoppholdet vil påvirke SRHR, herunder kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering, funksjonssvikt og eventuelt seksualisert rusbruk (helsenorge.no)
  • undersøke hvilke tilbud innsatte ønsker seg av den kommunale helse- og omsorgstjenesten relatert til SRHR under soning, i forbindelse med permisjon og for løslatelse

Akutte oppfølgings- og behandlingsbehov kan være:

  • samarbeid med overgrepsmottak som kan sørge for akutt sporsikring og medisinsk oppfølging etter seksuelle overgrep
  • tilby graviditetstest (emetodebok.no), råd og veiledning og henvise til svangerskapsoppfølging eller svangerskapsavbrudd ved påvist graviditet 
  • kjønnssykdommer
  • tjenester som ivaretar svangerskaps-, fødsels- (legeforeningen.no) og barselomsorg (PDF) for gravide, og gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Nødvendig helsehjelp gjennom soning som bidrar til å fremme, beskytte og bevare innsattes SRHR kan være:

  • bruke kjønns- og orienteringsnøytralt språk inntil den innsatte har tydeliggjort sine preferanser
  • individuelle samtaler og gruppesamtaler basert på PLISSIT-modellen (emetodebok.no)
  • bistå innsatte i å søke om støtte til seksualtekniske hjelpemidler (helsenorge.no)
  • tilby prevensjonsveiledning, prevensjonsmidler (emetodebok.no) tilpasset individuelle behov og utskrift av prevensjonsguide på ønsket språk (sexogsamfunn.no)
  • sikre at kondom og vannbasert glidemiddel (gratiskondomer.no) er lett tilgjengelig for innsatte
  • veilede innsatte om sammenheng mellom seksuell helse, rusbruk og psykiske helseutfordringer
  • legge til rette for samtaler med sexologisk rådgivning (helsenorge.no) individuelt og i grupper
  • gi innsatte råd og veiledning om temaer knyttet til SRHR

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bidrar til å fremme, beskytte og bevare innsattes SRHR ved å:

  • aktivt søke samarbeid med kriminalomsorgen for å sette SRHR på dagsorden
  • inngå samarbeid med eksterne helsetjenester for å:
  • forhindre behandlingsavbrudd ved innsettelse eller løslatelse
  • sikre helhetlig ivaretakelse av innsatte som lever med hiv (legeforeningen.no)
  • forebyggende hiv-behandling (les om PEP og PrEP (oslo-universitetssykehus.no) på Oslo universitetssykehus sine nettsider) for hiv-negative med høy risiko for hiv-smitte
  • behandlingstilbud for seksuallovbruddsproblematikk i spesialisthelsetjenesten (BASIS) for innsatte dømt for seksuallovbrudd
  • inkludere SRHR i løslatelsessamtalen

Kilder

  • 1
    Fontene.no: «Sex er jo ikke noe tema her»; Kronikk av Hilde Mobekk, Kjersti Helgeland, Sylvia Høyborg, Ståle Kvalevåg, Gerd Hilde Lunde. Publisert 27.10.2022
  • 2
    Helse- og omsorgsdepartementet: Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022)
  • 3
    Høyborg, S. & Hansen Urdal, S. (2015). Blir de innsatte i Oslo fengsel anerkjent som seksuelle vesener, og har de ansatte seksualitet og seksuell helse som tema i det daglige arbeidet med innsatte? En kvalitativ studie [Masteroppgave, Aalborg Universitet]
  • 4
    Link til veileder
  • 5
    94 CAT/C/57/4, avsnitt 61
  • 6
    Helse- og omsorgsdepartementet: Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022)
  • 7
    Eksempelvis viser studier at å formidle de erotiske sidene ved kondombruk, med fokus på nytelse ved å ta på kondom, deilige smaker etc., er mer effektivt i det forebyggende arbeidet enn en risikotilnærming med fokus på smitte og graviditet. Se: Kuo et al: Sexual health prevention for incarcerated women: eroticising safe sex during re-entry to the community. BMJ Sex Reprod Health. 2018 Jun 28
  • 8
  • 9
    Helsedirektoratet: Sektorrapport om folkehelse 2021, kapittel 4.6
  • 10
    Helse- og omsorgsdepartementet: Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022)
  • 11
    Kvalevåg, S. (2017). Forvaltning av seksualitet blant mannlige innsatte under soning – en kvalitativ undersøkelse med intervju av 5 innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel) [Masteroppgave, Universitet i Agder].
  • 12
    Hammerlin, Y. (2000). Selvmord i norske fengsler: del 1. Suicidologi, 5(1), 29–31. https://doi.org/10.5617/suicidologi.1820
  • 13
    Ivezic, M. 2015. ‘Det var tack och hej, typ’ – En kvalitativ studie om långtidsdömda mäns sexualitet och parrelationer. [‘It was thank you and goodbye’- A qualitative study of sexuality and couple relations among men with long sentences] Masters thesis, Faculty of Health and Society, Malmo University. [Google Scholar]; Ivezic, M. 2018. “Parrelationen när man är i fängelse.” [The Couple Relation When in Prison]. In Kriminalvården. Innanför och utanför [Criminal Care. Inside and Outside], edited by A. B. Turesson and A. Staaf, 107–129. Lund: Studentlitteratur. [Google Scholar]
  • 14
    Lindbom, S. J. A., M. Larsson, and A. Agardh. 2017. “The Naked Truth about HIV and Risk Taking in Swedish Prisons: A Qualitative Study.” PLoS ONE 12 (7): e0182237. doi:10.1371/journal.pone.0182237. [Crossref], [PubMed], [Web of Science ®], [Google Scholar]
  • 15
    SSB.no: Innsatt og utsatt. Levekår før og under soning av fengselsstraff. Publisert 15. juni 2016
  • 16
    Hammerlin, Y. (2000). Selvmord i norske fengsler: del 1. Suicidologi, 5(1), 29–31. https://doi.org/10.5617/suicidologi.1820
  • 17
    Revold, M. K. (2014). Innsattes levekår 2014. Før, under og etter soning. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/244272?_ts=150b2db02c8
  • 18
    Amundsen, M.-L. (2012). Kjønnsforskjeller i psykisk helse i norske fengsler. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 7(2), 3–15. https://doi.org/10.7557/14.2223
  • 19
    Hjellnes, S. (2006). Totale trekk ved fengsel og fengsling. I E. Larsen (Red.), En artikkelsamling om noen sentrale emner i kriminalomsorgen (3. utg.). Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.
  • 20
    Kvalevåg, S. (2017). Forvaltning av seksualitet blant mannlige innsatte under soning – en kvalitativ undersøkelse med intervju av fem innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel) [Masteroppgave, Universitet i Agder].
  • 21
    Hjellnes, S. (2006). Totale trekk ved fengsel og fengsling. I E. Larsen (Red.), En artikkelsamling om noen sentrale emner i kriminalomsorgen (3. utg.). S. 137. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.
  • 22
    Graugaard, C., Møhl, B. & Giraldi, A. (2006). Krop, sygdom og seksualitet (3. utg.). Gyldendal.
  • 23
    Fontene.no: «Sex er jo ikke noe tema her»; Kronikk av Hilde Mobekk, Kjersti Helgeland, Sylvia Høyborg, Ståle Kvalevåg, Gerd Hilde Lunde. Publisert 27.10.2022
  • 24
    Høyborg, S. & Hansen Urdal, S. (2015). Blir de innsatte i Oslo fengsel anerkjent som seksuelle vesener, og har de ansatte seksualitet og seksuell helse som tema i det daglige arbeidet med innsatte? En kvalitativ studie [Masteroppgave, Aalborg Universitet]. https://projekter.aau.dk/projekter/files/211137948/grp15grsx1009bedoemmelse2015.pdf
  • 25
    Høyborg, S. & Hansen Urdal, S. (2015). Blir de innsatte i Oslo fengsel anerkjent som seksuelle vesener, og har de ansatte seksualitet og seksuell helse som tema i det daglige arbeidet med innsatte? En kvalitativ studie [Masteroppgave, Aalborg Universitet]. https://projekter.aau.dk/projekter/files/211137948/grp15grsx1009bedoemmelse2015.pdf
  • 26

Søk

Innhold

Velg kapittel