Del 2, kapittel 1

Livsfaser, identitet og funksjonsvariasjon

Innholdsfortegnelse

Velg kapittel

I norske fengsler sitter det innsatte fra 15 år og oppover – i alle aldre. Innsatte har ulike kjønnsidentiteter og seksuelle orienteringer, kan ha ulik religiøs tilhørighet, tilhøre et mangfold av forskjellige kulturer og ha både synlige og usynlige funksjonsnedsettelser. Det betyr at det kan være forskjellige behov og utgangspunkt når det kommer til seksualitet. I dette kapittelet kommer vi inn på faktorer som kan være greit å være klar over for å bedre kunne møte mangfoldet av innsatte i ulike livsfaser og livssituasjoner.

Unge innsatte

I Norge finnes det to ungdomsenheter for innsatte i alderen 15-18 år.1Ungdomsenhet Vest i Bjørgvin fengsel og Ungdomsenhet Øst i Romerike fengsel. Begge enhetene har fire plasser og tar både imot varetektsinnsatte og domfelte. Enhetene samarbeider nært med etater som barnevern, psykisk helsevern, utdanning/opplæring og kommunal tjenesteyting. Hovedgruppen unge innsatte er i aldersgruppen 18-24 år. I 2020 utgjorde de 398 personer, de aller fleste er unge menn. En tredjedel av alle innsatte mellom 15 og 24 år sitter inne for seksuallovbrudd, ifølge Kriminalomsorgen.

Blant seksuallovbruddsdømte generelt er det unge menn som dominerer. Flest 19-åringer har fått en slik dom, og i de fleste sakene er de fornærmede jenter på 14 eller 15 år.2Nrk.no: Én aldersgruppe skiller seg ut blant dem som er dømt for seksuelle overgrep mot barn. Publisert 20.05.2021 Det som skiller de unge seksuallovbruddsdømte fra de eldre, er at andelen fysiske overgrep er større enn overgrep på nett. Typiske saker kan handle om skjenking og utnytting av unge jenter, men det er også saker som handler om å laste ned og dele overgrepsmateriale, å sende seksualisert innhold til barn eller å filme at de selv eller andre har seksuell omgang med barn.

Ungdom og unge voksne er i en ekstra sårbar livsfase. Ungdomstiden er en tid hvor identitet skal dannes, og mange unge innsatte har hatt en oppvekst preget av vold og overgrep, omsorgssvikt, rus og manglende mestring. Mange har et sammensatt sykdomsbilde og lavt selvbilde. Flere har en historie med isolasjons- og selvskadingsproblematikk. 

Studier har funnet at den seksuelle helsen til unge mannlige innsatte ofte er dårligere enn for noen annen del av befolkningen.3Templeton M, Kelly C, Lohan M: Developing a Sexual Health Promotion Intervention With Young Men in Prisons: A Rights-Based Participatory Approach; JMIR Res Protoc 2019;8(4):e11829 doi: 10.2196/11829 Tøffe oppvekstvilkår og motgang på mange felter i livet har for en del unge menn bidratt til at de har utviklet en risikofylt seksuell atferd som kan bygge på «macho» forestillinger om kvinner, sex og prevensjon. Dette kan gi seg utslag i mindre bruk av kondom og hyppigere tilfeldig sex, som øker risikoen for seksuelt overførbare infeksjoner.

Fengsling kan bidra til ytterligere marginalisering, utenforskap og dårligere utsikter til å danne trygge og sikre relasjoner. Det er derfor viktig at disse unge mennene får tilgang til gode samtaler og veiledning om seksualitet og seksuell helse, både med tanke på eget liv og samliv med fremtidige partnere.

Tips til samtalen

Spørsmål: Hvordan kan jeg ta opp tema om seksualitet med ungdom på en måte som inngir tillit og lyst til å åpne seg?

Svar: Å ta opp tema om seksualitet med ungdom krever en åpen og fordomsfri tilnærming, og trygge voksne med kunnskap og kompetanse om seksualitet og seksuell helse. Om du arbeider med unge voksne eller ungdom innen fengselshelsetjenesten, vil det derfor være nødvendig å vite noe om unges livssituasjon og deres tilnærming til seksualitet. Tema som er nyttig å oppdatere seg på, kan være: samtykke, bildedeling, porno, salg og bytte av sex, anatomi, debut, kjønn- og seksualitetsuttrykk.

Spørsmål: Hva kan være ekstra viktig for ungdom å snakke om knyttet til seksualitet? 

Svar: Mange unge mangler elementær kunnskap, og trenger svar på enkle ting. Unge ser mye porno, og deres forståelse kan være preget av dette. Unge trenger og ønsker mer kunnskap om kropp og om kroppens funksjoner, om kjønn og identitet, om grenser og grenseoverskridelse, og om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter generelt.

Verktøy i arbeidet med unge innsatte:

  • Samtaleverktøyet Play it right er utviklet for å støtte alle som jobber med ungdom og unge voksne til å snakke om tema knyttet til seksualitet og samtykke.
  • Ressursen Seksuell helse innenfor og utenfor murene – temahefte for menn, tar for seg en rekke tema knyttet til menns seksualitet og seksuell helse.
  • Sex og samfunns Metodebok for seksuell helse er et læringsverktøy og oppslagsverk med god informasjon om tema knyttet til prevensjon, kjønnssykdommer og seksuell helse generelt. 
  • Kortfilmen Slik ser samtykke ut formidler på en tydelig og visuell måte hvordan man kan spørre etter, gjenkjenne og uttrykke samtykke før og under sex med en partner.

Play it right

Play it right er et fleksibelt og brukervennlig samtaleverktøy utviklet ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) i samarbeid med Regionalt senter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Øst. Målet er å forebygge seksuelle overgrep gjennom å gi unge kunnskap om kropp og seksualitet, samt gjøre fagfolk og foresatte tryggere på å snakke om temaet. Verktøyet er testet ut av ansatte i Kriminalomsorgen, og kan med stor fordel brukes i én-til-én-samtaler. 

En viktig bakgrunn for initiativet bak Play it right, er at det har vært en markant økning av antall innsatte dømt for seksuallovbrudd de siste ti årene.4https://www.krus.no/play-it-right.6282753-502975.html Mange unge trenger støtte for å forstå hva som er greit og hva som ikke er greit når det gjelder seksuelle relasjoner – både «in real life» og på internett.  

Opplegget består av terninger, samtalekort og en håndbok til de ansatte. I den fyldige håndboken kan du lære mer om sunn og usunn seksualitet, skam, traumer og tilknytningsforstyrrelser, selvtillit og selvfølelse, sex som selvskading, bytte/salg og kjøp av sex, endringsarbeid, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet mm.

Kortene gjør at det er trygt og lettere å initiere samtaler omkring temaene. Noen av spørsmålene er åpne, for å få deltakerne til å reflektere over hvem de er og hva slags seksualitet de ønsker seg. Innsatte kan selv velge noen tema eller spørsmål de ønsker å prate om slik at de ansatte kan forberede seg.

I tillegg til spørsmål og termer er det en liten papirvifte med pil som de innsatte kan vri på om de synes spørsmålene blir vanskelig eller de føler ubehag under samtalene.

Play it right er ikke et program eller et behandlingsløp. Det er meningen at helseansatte kan plukke ut det man trenger for å få i gang den gode praten. Målet er å sette i gang refleksjon hos den unge voksne om sin egen kunnskap og holdninger til seksualitet, grenser og samtykke. På den måten støtter man den unge i utviklingen av en sunn seksuell atferd.

Play it Right er et fleksibelt og brukervennlig samtaleverktøy som kan brukes både i individuelle samtaler og i gruppesammenheng.5Informasjon fra https://www.rvtsost.no/play-it-right

Kvinnelige innsatte

Andelen kvinner som soner i norske fengsler, har de siste årene ligget stabilt på rundt 180. Det er få kvinner under 20 år, mens gjennomsnittsalderen er 36 år.6Sivilombudsmannen (2016): Kvinner i fengsel. En temarapport om kvinners soningsforhold i Norge

Kvinnelige innsatte har en litt høyere frekvens av depresjon og rusmisbruk enn menn, som kommer av at mange har levd liv preget av vold, vanskelige oppvekst- og boforhold, mangelfull tilknytning til arbeidslivet og stor gjeld.7Fazel, S., & Danesh, J. (2002) Serious mental disorder in 23,000 prisoners: A systematic review of 62 surveys. The Lancet, 359(9306); Friestad, C., Hansen, I. (2004) Levekår blant innsatte, FAFO; JURK (2018) Kvinners erfaringer med å sone i norske fengsler våren 2017. Juridiskrådgivning for kvinner; Sivilombudsmannen (2016) Kvinner i fengsel. En temarapport om kvinners soningsforhold i Norge; NIM.no: Fortsatt store forskjeller i kvinner og menns soningsforhold i norske fengsler. https://www.nhri.no/2023/fortsatt-store-forskjeller-i-kvinner-og-menns-soningsforhold-i-norske-fengsler/ Publisert 20.03.2023.

Kvinnelige innsatte er i større grad utsatt for seksuelle overgrep, en erfaring som ofte fører til traumer, skam og skyldfølelse. Det anslås at fire av ti straffedømte kvinner har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, og seks av ti innsatte kvinner oppgir at de har vært utsatt for voldtekt som voksen.8Sivilombudsmannen (2016) Kvinner i fengsel. En temarapport om kvinners soningsforhold i Norge

En manglende bevisstgjøring om kroppslig selvbestemmelse kan gjøre minoritetskvinner fra enkelte kulturer ekstra utsatt for seksuelle overgrep. Mange jenter lærer fra de er små at de skal tenke på andre først, ikke seg selv. Derfor blir det også vanskelig for dem å sette grenser for kroppen sin.9Berggrav, S (2020): «Et skada bilde av hvordan sex er.» Ungdoms perspektiver på porno. Rapport, Redd Barna

Likestillingsombudet har bekymret seg for om kvinner i norske fengsler diskrimineres ved at de har dårligere soningsforhold enn menn.10Likestillings- og diskrimineringsombudet (2017). Innsatt og utsatt – Rapport om
soningsforholdene til utsatte grupper i fengsel. Oslo: Likestillings- og diskrimineringsombudet
Det har kommet rapporter om at kvinner som soner i fengsler sammen med menn, opplever uønsket seksuell oppmerksomhet fra mannlige innsatte. Flere har vært utsatt for press om salg av seksuelle tjenester, utnytting, trakassering og vold.

Tilgang til kvinnelig helsepersonell

Kvinnelige innsatte har rett på kvinnelige helsepersonell dersom de ønsker det, så langt det er mulig å gjennomføre.11FNs generalforsamling vedtok i 2010 «Regler for behandling av kvinnelige innsatte og ikke-frihetsberøvende tiltak for kvinnelige lovbrytere», også kjent som Bangkok-reglene. Studier har funnet at kvinnelig innsatte har unngått å oppsøke helsehjelp fordi fengselslegen var en mann.12JURK (2018): Kvinners erfaringer med å sone i norske fengsler våren 2017. Juridisk rådgivning for kvinner Mange av dem har negative opplevelser med menn. Erfaringer med seksuelle overgrep kan gjøre det vanskelig for dem å forholde seg til mannlig helsepersonell. Dersom kvinnen har en annen kulturell bakgrunn, kan dette forsterke opplevelsen av utrygghet og manglende tillit.13Sivilombudsmannen (2016): Kvinner i fengsel. En temarapport om kvinners soningsforhold i Norge

Kvinnelige innsatte trenger ikke nødvendigvis å ha negative opplevelser med menn for å ønske å møte kvinnelig helsepersonell. Det kan også tenkes at de rett og slett syns det er mer komfortabelt å snakke om tema knyttet til kvinnehelse med en kvinnelig lege. Dette er noe innsatte kvinner i mindre grad har mulighet til, da det ikke er en garanti for at de kan få en kvinnelig lege. De er avhengige av å forholde seg til fengselslegen i det aktuelle fengselet, uavhengig av legens kjønn.14Marion Hellebust, Peter Scharff Smith, Ingrid Lundeberg og May-Len Skilbrei (2021): Lengst inne i fengselet – Kvinnelige innsatte med behov for helsehjelp Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo

Fra et forebyggingsperspektiv er det viktig at de innsatte ikke lar være å oppsøke lege eller å gi en åpen beskrivelse av sine helseplager fordi de opplever det som problematisk å ha en åpen relasjon til en mannlig allmennlege. En løsning i fengsler der man ikke har tilgang til kvinnelig lege, kan være å gi den innsatte mulighet til å ha med en kvinnelig sykepleier ved legekonsultasjonen.

Kvinnelige kjønnsorganer

Mange kvinner kan lite om sine egne kjønnsorganer. De er mer skjult enn mannens, og kvinner fra enkelte land kan i tillegg ha hatt svært begrenset seksualitetsundervisning. Det kan derfor være viktig å bruke tid på å vise og forklare hvordan kjønnsorganene ser ut og virker for de som ønsker dette. 

Den synlige delen av kvinners kjønnsorganer er vulva. Vulva består av ytre og indre kjønnslepper, klitorishodet, urinrør og skjedeåpningen.15Vulva.no

Kjønnslepper

Kjønnsleppene kan deles inn i ytre og indre kjønnslepper. De ytre kjønnsleppene består av vanlig hud med hår på utsiden, mens de indre kjønnsleppene består av tynne, fuktige slimhinner. Kjønnsleppene vil endre seg når man blir opphisset ved at de blir større og får en mørkere farge. 

Mange kvinner er opptatt av hvordan kjønnsleppene sine ser ut. En mulig grunn til dette kan være at pornoen formidler et idealbilde som ikke er forenelig med virkeligheten. Ingen kjønnslepper er like, og det er stor variasjon når det kommer til størrelse, form og farge. Hos noen kan de indre kjønnsleppene henge nedenfor de ytre og derfor være godt synlige, mens hos andre kan de være skjult av de ytre kjønnsleppene. De kan også være forskjellige på hver side. Fargen på de indre kjønnsleppene kan være rosa eller røde, men de kan også være mørkere. Det er viktig å formidle at alle varianter er normale. Man kan gjerne ha en bok tilgjengelig for å vise dette til innsatte som er bekymret over eget utseende, eller bare nysgjerrig.

Illustrasjon hentet fra Sex og samfunn

Klitoris

Klitoris sitter øverst der de indre kjønnsleppene møtes, og har kun én eneste funksjon, å skape seksuell nytelse. For de fleste er klitoris veldig følsom, og kan stimuleres både fra utsiden og innsiden av skjeden (se tegning).

Klitorishodet er den delen av klitoris som er synlig, og befinner seg der de indre kjønnsleppene møtes foran. Resten av klitoris strekker seg 6-8 cm bakover, på hver side av skjeden og urinrørsåpningen. Både klitoris og penis består av svamplegemer som fylles med blod og vokser i størrelse ved opphisselse.

Det er mange kvinner som kun oppnår orgasme ved å stimulere klitoris utenfra. Kroppens respons på en orgasme som stimuleres utenfra, vil være lik den som oppnås gjennom å ha penetrerende sex. Et seksualteknisk hjelpemiddel/ sexleketøy kan være et tips for å stimulere klitoris for å oppnå orgasme for de innsatte som ønsker dette. 

Skjeden

Skjeden er det vi kaller for vagina. Den danner forbindelse mellom de ytre og indre kjønnsorganene. Ved å trekke de indre kjønnsleppene til siden vil man se skjedeinngangen og en slimhinnefold inne i skjedeåpningen. Slimhinnefolden er skjedekransen eller hymen, tidligere omtalt som jomfruhinnen. Det har eksistert en forestilling om at dette var en hinne som sprakk under første samleie, men dette er ikke riktig. Verken lege, sexpartner eller andre kan se eller undersøke om en kvinne har hatt vaginal-, munn-, anal- eller andre former for sex. Dette er en viktig opplysning å formidle til kvinner som er engstelig for at det skal komme ut at hun har hatt samleie.

Skjedekransen er elastisk og lett å tøye til siden hos de fleste. Det er imidlertid noen få som kan oppleve å ha en skjedekrans som delvis er vokst sammen, og noen få kan ha en streng i midten. For disse kvinnene kan det være vanskelig å føre inn en finger, tampong eller penis. Om en kvinnelig innsatt ønsker råd omkring smerter ved å sette inn tampong, eller ikke klarer å gjennomføre et samleie på grunn av smerter, er det viktig å undersøke dette. Det er imidlertid vanligst at smertene kommer av stram muskulatur i skjeden. Da kan det være viktig å henvende den innsatte til en fysioterapeut som kan veilede i øvelser som kan hjelpe.

Urinrørsåpningen

Hver enkelt kvinne kan ha ulike steder hvor urinrørsåpningen kommer ut. Den kan være rett under klitoris eller mindre synlig ved skjedeinngangen. Dette er helt normale variasjoner.

Gravide og de som nylig har født

Ved enkelte kvinneavdelinger er det rapportert om en økning av gravide innsatte.16https://roverhuset.no/gravid-i-fengsel/ Kvinner som er gravide, eller som har født for mindre enn seks uker siden, fyller vilkårene for utsettelse av straffegjennomføringen.17Kriminalomsorgen.no: Utsetjing av straffegjennomføring Det samme gjelder kvinner som ammer barnet sitt, med mindre det er gått minst ni måneder siden fødselen.

Sex når man er gravid

I et normalt svangerskap er sex ufarlig både for fosteret og den gravide. En del kvinner kan oppleve redusert sexlyst under graviditeten. Mange kan derimot ha ekstra stor glede av seksuallivet. De høye nivåene av kjønnshormoner gir ekstra blodgjennomstrømning og fukt til skjeden, som kan føre til at den gravide blir ekstra kåt. Kvinner som tidligere ikke har opplevd orgasmer, kan oppleve det under graviditeten.

Innsatte bør informeres om at hvis de opplever blødninger, bør de unngå samleie og ta kontakt med helse.

Verktøy i arbeidet med kvinnelige innsatte

  • Ressursen Seksuell helse innenfor og utenfor murene – temahefte for kvinner tar for seg en rekke tema knyttet til kvinners seksualitet og seksuell helse. Denne ressursen kan bestilles i flere eksemplarer, og om innsatte ønsker, kan de låne den med seg for å lese alene. Den bør ligge på kontoret som  fengselshelsetjenesten benytter til konsultasjonene. 
  • Sex og samfunns Metodebok for seksuell helse er et læringsverktøy og oppslagsverk med god informasjon om tema knyttet til prevensjon, menstruasjon, svangerskap og abort, mm. 
  • vulva.no er en kunnskapsbasert nettside for både pasienter og helsepersonell. Her finnes informasjon om sykdommer i ytre deler av underlivet hos kvinner.

Mannlige innsatte

Som for kvinnelige innsatte er det dokumentert at også menn i fengsel i større grad enn befolkningen for øvrig har rusmiddelproblemer, psykiske og somatiske lidelser og rapporterer om selvopplevd dårlig helse. Mange sliter med sammensatte og komplekse problemer, har store lærevansker og konsentrasjonsproblemer.18Helsedirektoratet: Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Veileder 15-1971. Oppdatert desember 2016.

Innsattes livssituasjon er særlig vanskelig fordi den er preget av opphopning av levekårsproblemer. Tre av fire har problemer på to eller flere levekårsområder, ofte knyttet til innsattes oppvekstforhold.

En Fafo-studie fant at halvparten av innsatte oppgir at de har en eller flere kroniske sykdommer.19Friestad C, Hansen ILS. Levekår blant innsatte. Oslo: FAFO; 2004. Fafo-rapport 429. Tilgjengelig fra: http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/faforapporter/item/levekar-blant-innsatte Det er dobbelt så mange som i befolkningen generelt.

Forekomsten av psykiske lidelser blant domfelte i norske fengsler er betydelig høyere enn i befolkningen for øvrig. En studie fant at hele 92 prosent av domfelte hadde tegn på en personlighetsforstyrrelse eller psykisk lidelse.20Cramer V. Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler. Oslo: Oslo universitetssykehus HF Ullevål, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst 2014. Kompetansesenterets prosjektrapport 2014-1. Tilgjengelig fra: http://sifer.no/nyheter/detalj/psykiske-problemer-utbredt-i-fengsler For psykiske problemer og plager er andelen blant mannlige innsatte tre ganger så høy som i normalbefolkningen.21Friestad C, Hansen ILS. Levekår blant innsatte. Oslo: FAFO; 2004. Fafo-rapport 429. Tilgjengelig fra: http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/faforapporter/item/levekar-blant-innsatte Flere studier viser en spesielt høy forekomst av ADHD blant innsatte.

En tredjedel av utvalget i Fafo-undersøkelsen betraktet seg som jevnlige brukere eller storforbrukere av alkohol, og seks av ti beskrev seg som narkotikabrukere. Abstinensreaksjoner er utbredt blant innsatte.

Innsattes tannhelse er ofte dårlig, blant annet på grunn av rusmiddelbruk. Dårlig tannhelse kan føre til spise- og taleproblemer, sosial stigmatisering og isolering.

Fengselshelsetjenesten bør kjenne til at det er vekselvirkninger mellom disse faktorene, og at de alle påvirker både livskvalitet og seksuell helse.

Machokultur og maskulin identitet

Miljøet i et fengsel med mannlige innsatte kan være preget av en machokultur med høylytt sexprat, skryt om antall partnere, hva slags damer de tenner på og hva de savner.22Fontene.no: «Sex er jo ikke noe tema her»; Kronikk av Hilde Mobekk, Kjersti Helgeland, Sylvia Høyborg, Ståle Kvalevåg, Gerd Hilde Lunde. Publisert 27.10.2022 Mange menn sliter med å sette ord på ting som oppleves vanskelig, både innenfor og utenfor seksualitetens område. Det er vanlig å mene at problemer helst skal håndteres på egen hånd, og at det er lite maskulint å snakke om dem. Spesielt gjelder dette tanker, følelser eller praksis som bryter med forestillinger om hvordan man skal være som menn. Menn snakker til hverandre om sex på en bestemt måte. 

Samtidig trekker mannlige innsatte selv fram samtalegrupper som en arena der de kan snakke om alt, uten å få en følelse av å bli dømt.23Kvalevåg, S. (2017). Forvaltning av seksualitet blant mannlige innsatte under soning – en kvalitativ undersøkelse med intervju av 5 innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel) [Masteroppgave, Universitet i Agder]. Enten samtalen foregår i grupper eller én til én, kan det være nyttig å snakke om hvilken betydning seksualiteten har for identiteten som mann.

Tema å ta opp
  • Vi vet at menn er opptatt av penis, og at penis er nært knyttet til følelse av mannlighet. Mange er bekymret for størrelse, utseende, form, forhud mm. Ereksjonsproblemer er også noe mange sliter med, og det kan gå på mannligheten løs. Dette er tema som helsetjenesten bør være forberedt på å snakke om. 
  • Hva kvinner liker og hvordan gi kvinner nytelse er tema som mange menn gjerne vil vite mer om. 
  • Pornografi og onani. Snakk om hva som er tillatt og greit innenfor fengselsveggene. Her kan man også nevne muligheter for å bestille sexleketøy, om fengselet legger til rette for dette. 
  • Snakke om at det er vanlig og helt normalt at menn, som hos alle andre kjønn, ikke alltid har lyst på sex. Stress, bekymringer, isolasjon, angst mm kan dempe lysten på sex. Dette er et fint tema å ta opp i forbindelse med besøk i fengselet eller ved permisjon. Hvilke forventninger ligger det i besøket når det gjelder det seksuelle?
  • Menn og overgrep. Vær klar over at de fleste menn med overgrepserfaringer ikke snakker om dette til noen. Helsetjenesten bør være oppmerksom på at innsatte kan ha en overgrepserfaring, og spørre den innsatte direkte om det er en trygg relasjon.

Verktøy i arbeidet med mannlige innsatte

  • Ressursen Seksuell helse innenfor og utenfor murene – temahefte for menn tar for seg en rekke tema knyttet til mannlig seksualitet og seksuell helse. Denne ressursen kan bestilles i flere eksemplarer, og om innsatte ønsker, kan de låne den med seg for å lese alene. Den bør ligge på kontoret som  fengselshelsetjenesten benytter til konsultasjonene.  
  • Sex og samfunns Metodebok for seksuell helse er et læringsverktøy og oppslagsverk med god informasjon om tema knyttet til prevensjon, kjønnssykdommer og seksuell helse generelt.

LHBT+-innsatte

Internasjonal forskning viser at lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og queerpersoner/skeive (LHBT+)24Lhbtiq er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner (personer som opplever kjønnsinkongruens, både binære og ikke-binære), personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønnpersoner) og queerpersoner/skeive. Lhbtiq-begrepet favner både betegnelser knyttet til seksuell orientering (lhbq), kjønnsidentitet (t) og kjønnskarakteristika (i). I Norge vil begrepene «skeiv» og «skeive» i mange sammenhenger sammenhenger, også i denne handlingsplanen, brukes som en samlebetegnelse for alle lhbtiq-personer. Se: Trygghet, mangfold og åpenhet, Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika 2021–2024 er særlig utsatt for trakassering, vold og diskriminering i fengsel.25Amnesty International. Crimes of Hate, Conspiracy of Silence: Torture and Ill-treatment based on Sexual Identity». Retrieved 2008-12-28; Gráinne Donohue, Edward McCann and Michael Brown: Views and Experiences of LGBTQ+ People in Prison Regarding Their Psychosocial Needs: A Systematic Review of the Qualitative Research Evidence, Int J Environ Res Public Health. 2021 Sep; 18(17): 9335.

I en rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet som kartla soningsforholdene til utsatte minoritetsgrupper, kommer det frem at det kan være utfordrende å bryte normer i fengsel, enten det gjelder seksuell orientering eller kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.26Likestillings- og diskrimineringsombudet (2017). Innsatt og utsatt – Rapport om soningsforholdene til utsatte grupper i fengsel. Oslo: Likestillings- og diskrimineringsombudet, s. 23 I rapporten kom det frem historier om LHBT+-innsatte som var blitt utsatt for trakassering av andre innsatte på grunn av seksuell orientering. I noen tilfeller hadde LHBT+-innsatte valgt å isolere seg selv for å unngå ubehagelige hendelser.

Rapporten stilte spørsmål ved hvorvidt kriminalomsorgen ivaretar rettighetene til LHBT+-innsatte i tråd med nasjonal lovgivning og internasjonale anbefalinger. Det ble også vist til mangelfull opplæring av fengselsbetjenter på dette feltet under grunnutdanningen.

Transpersoner i fengsel

Hovedregelen er at innkalling til og opphold i fengsel skjer på bakgrunn av personnummer, dvs. juridisk kjønn. I praksis skal menn plasseres i mannsfengsel/ avdeling og kvinner i kvinnefengsel/ avdeling. Men dersom kjønnsidentiteten og/eller kjønnsuttrykket til den innsatte ikke samsvarer med juridisk kjønn, kan det etter en individuell helhetsvurdering gjøres unntak fra hovedregelen.27Retningslinjer for transpersoner i varetekt eller under straffegjennomføring. Fastsatt av Kriminalomsorgsdirektoratet 02.11.2018. Formålet med retningslinjene er å ivareta og sikre likebehandling av transpersoner som er i fengsel. Retningslinjene skal legge til rette for likebehandling og sikre at innsatte ikke diskrimineres eller trakasseres på grunnlag av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Transpersoner har ofte med seg en emosjonell bagasje som gjør dem mer sårbare sammenlignet med cispersoner, også under soning. Transpersoner oppgir at de har blitt utsatt for trakassering av andre innsatte, i tillegg til at de har opplevd negative holdninger fra ansatte.28Likestillings- og diskrimineringsombudet (2017). Innsatt og utsatt – Rapport om soningsforholdene til utsatte grupper i fengsel. Oslo: Likestillings- og diskrimineringsombudet, s. 25-26 Kartlegginger har funnet at transpersoner har økt risiko for blant annet selvisolasjon for å føle seg tryggere.29Sivilombudsmannens forebyggingsenhet (2016). Besøksrapport Bredtveit fengsel 15.–16. mars 2016. Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse, s. 14).

Det fins ingen oversikt over hvor mange transpersoner som har gjennomført straff, eller som p.t. gjennomfører straff i Norge. Kriminalomsorgen mangler systematisert kunnskap om hvordan transpersoner opplever det å sone i fengsel.30Likestillings- og diskrimineringsombudet (2017). Innsatt og utsatt – Rapport om soningsforholdene til utsatte grupper i fengsel. Oslo: Likestillings- og diskrimineringsombudet Manglende kompetanse hos fengselsansatte om korrekt håndtering av transpersoner blir fremhevet som en årsak til at transpersoner opplever soningen som tyngre enn andre innsatte.  

Mangel på forståelse, kunnskap og sensitivitet overfor transpersoner som innsatte kan i praksis handle om at det ikke finnes gode rutiner for om det er mannlige eller kvinnelige ansatte som skal utføre kroppsvisitasjon, hvilket navn og betegnelser som brukes om den innsatte, tilgang til hygieneartikler/sminke og bruk av isolasjon for å trygge den innsatte.31KRUS Bachelorutdanningen 2020/2021: Transpersoner i fengsel: Om kriminalomsorgens forståelse. Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

Tilnærminger i arbeidet med LHBT+-innsatte
  • Sørg for å skaffe deg nødvendig og god kompetanse om kjønn- og seksualitetsmangfold. 
  • Reflekter rundt hvordan du skaper rom for å dele om egen seksuell helse for de av oss som bryter med kjønns- og seksualitetsnormer. Det kan være fint å tenke rundt hvordan du gir tillatelse til å for eksempel fortelle om erfaringer som bryter med samfunnets normer, som forelskelse, seksuelle erfaringer, partnere, utforskning av kjønn etc. 
  • Prøv å ikke anta at du vet hvordan den innsatte har levd, hva de føler og ønsker, men øv deg på å stille åpne spørsmål. 
  • Tenk på hvilke ord og begreper du bruker i møte med innsatte. Hvilke ord bruker du for eksempel om den innsattes familie, partner, hvordan du spør om erfaringer fra livet? I stedet for å spørre: «Har du snakket med din kone om …» kan du spørre: «Har du snakket med partneren din hjemme om …»
  • Gå foran med et godt eksempel. Vær bevisst på å unngå å snakke om homofile og transpersoner som «de andre». Bruk inkluderende formuleringer som «de av oss som er homofile/skeive/ transpersoner». Et inkluderende språk kan være formuleringer som: «De av oss som forelsker oss i et annet kjønn …» eller «Når man har sex med noen av samme kjønn …». Å hele tiden bringe inn ulike praksiser og orienteringer bidrar til inkludering og normalisering av mangfold. 
  • Undersøk hvilke symboler du kan bruke for å vise at en kan snakke med deg uavhengig av om en bryter med normer for kjønn og seksualitet. Eksempler på slike symboler kan være regnbueflagg, bøker i bokhylla med skeiv tematikk, bilder på veggen som speiler mangfold.
  • Marker PRIDE-dagen (28.6), transsynlighetsdagen (31.3) og den internasjonale dagen mot homo-, trans- og bi-fobi (17.5) ved å sette fram regnbueflagget. 
  • Arrangere en filmdag for innsatte. Forslag til filmer: Blå er den varmeste fargen, Boys Don’t Cry, Skate Kitchen, Fucking Åmål, Call Me by Your Name, Ruddy Christina, Man Made, Circumstance, Mr Gay Syria, Pride

Verktøy i arbeidet med LHBT+-innsatte

Eldre innsatte

Ifølge SSB øker gjennomsnittsalderen i Norge, og nordmenn lever stadig lenger. I 2030 vil det for første gang være flere personer over 65 år enn barn under 18 år.32Kriminalomsorgsdirektoratet (2020): Eldre innsatte  i norske fengsler. Situasjon, analyse, utfordringer og løsninger. Denne utviklingen vil også ha konsekvenser for kriminalomsorgen. Statistikken viser allerede nå en sterk tendens mot flere eldre innsatte i Norge. Andelen innsatte over 50 år har økt fra seks prosent i 2000 til 19 prosent i 2019. Andelen eldre innsatte er forventet å øke i takt med den aldrende befolkningen generelt. Omtrent en tredjedel av domsinnsatte over 50 år er dømt for seksuallovbrudd.

​​Av erfaring og fra forskning vet vi at eldre er opptatt av seksualitet og av å ha et seksualliv.33Træen, B., Stulhofer, A., Janssen, E.,  Carvalheira, A., Hald, G. M.,  Lange, T., og Graham, C. (2018). Sexual Activity and Sexual Satisfaction among Older Adults in Four European Countries. In Archives of Sexual Behavior. Vol 48, No. 3. s. 815–829. 90 prosent av norske menn mellom 60 og 75 år er seksuelt aktive. Det samme gjelder nærmere 75 prosent av kvinnene. Denne forskningen anerkjenner at sex er viktig også for eldre, og at seksualitet må opp og fram som et tema når helsetjenester for eldre voksne planlegges. 

Samtidig preges samfunnet fortsatt av tabu når det kommer til eldres seksualitet. Alderen i seg selv, sykdom og  legemidler er elementer som gjør at eldre voksne kan oppleve utfordringer knyttet til seksualitet og seksuallivet sitt. Eldre har få arenaer hvor de kan få kunnskap og hjelp til å snakke om seksualitet og seksuelle utfordringer på en åpen og informativ måte. Helsepersonell unngår å tematisere seksualitet i møte med pasientene, og mange eldre utsetter derfor å oppsøke helsehjelp. Samtidig vet vi at det i dag er en økning i seksuelt overførbare sykdommer for eldre grunnet endrede seksualvaner. Dette bør helseansatte være oppmerksomme på i møte med eldre innsatte.

Gjennom økt kunnskap og kompetanse om seksualitet, aldring og hjelpemidler kan helsetjenesten i fengslene bidra til å bedre den seksuelle helsen blant eldre innsatte ved å være sensitiv og oppmerksom i møtet med den innsatte.

Eksempelsamtale

Det er ikke uvanlig at eldre opplever at ereksjonen ikke fungerer optimalt. Denne innsatte oppsøker lege fordi han har opplevd sviktende ereksjon ved besøk av sin partner i fengselet. Han ønsker i utgangspunktet å få foreskrevet en potenspille. Slik kan samtalen gå:

LegeDet er ganske vanlig at menn opplever utfordringer med ereksjonen ved stigende alder. Allikevel kan det være flere årsaker enn alder som spiller inn når ereksjonen svikter. Vår seksuelle helse henger sammen med hvordan vi har det, og dermed med vår fysiske og seksuelle helse. Hva tenker du om det?
PasientJa, det høres fornuftig ut. Jeg sliter jo med depresjon og synes livet er vanskelig her i fengselet. Gleder meg jo derfor veldig til hvert besøk jeg får, og føler meg veldig dårlig når jeg ikke klarer å ha sex med partneren min.
LegeDet forstår jeg. Nå kan jo også et dårlig selvbilde være med på å forverre problemene dine med ereksjonen. Å ha tro på seg selv og ikke få prestasjonsangst spiller også inn. Kan du snakke med partneren din om ereksjonsproblemene? Det kan kanskje lette presset for deg?
PasientNei, det har jeg ikke gjort, det kjennes veldig skummelt ut – vi er ikke så vant til å snakke om sex. Kanskje jeg skal prøve det. Det er jo sant som du sier at jeg er veldig redd for å ikke få den opp, og da blir alt verre.
LegeDet kan være veldig fint å snakke sammen. Om du fortsatt sliter mye etter dette, kan du komme tilbake, så tar vi en prat til.

Verktøy i arbeidet med eldre innsatte:

Innsatte med utviklingshemming

Det er anslått at andelen innsatte med utviklingshemming i norske fengsler er drøyt ti prosent, sammenlignet med en-to prosent i befolkningen for øvrig.34Helsedirektoratet (2019). Utredning og diagnostisering av utviklingshemming. Rapport til Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet: Oslo Det er også anslått at omgivelsene bare er kjent med denne funksjonsnedsettelsen for en tredel av de innsatte det gjelder. Dette innebærer i så fall at flesteparten av innsatte med lettere utviklingshemming gjennomfører fengselsstraff uten at fengselet eller samarbeidspartnerne i velferdsetaten kjenner til diagnosen. Noen innsatte vet ikke engang selv at de har utviklingshemming. De kan ha en slags «mistanke», men de kan være redd for å bli diagnostisert på grunn av stigmaet denne diagnosen ofte kan medføre.35Olsen, T., Kermit, P., Dahl, N., Søndenaa, E. and Envik, R. (2018). Rettssikkerhet – likeverd og likeverdig behandling. Bodø, Nordlandsforskning

Diagnosen utviklingshemming innebærer først og fremst nedsatt kognitiv funksjonsevne. Begrepet «kognitiv funksjon» beskriver evnen til å oppfatte, vurdere, bearbeide, lagre, gjenhente og handle målrettet på informasjon fra omgivelsene. Utviklingshemming gir forskjellige konsekvenser fra person til person, men det innebærer alltid en grad av varig nedsatt kognitiv funksjon og vansker med å fungere i hverdagen. Utviklingshemming graderes i lett, moderat, alvorlig og dyp.

Identifisering av innsatte med utviklingshemming er viktig av mange grunner. Vi vet at personer med svakere intellektuell fungering er overrepresentert som siktede, tiltalte og dømte i straffesaker.36Lindsay & Taylor, 2018; Søndenaa, E., Rasmussen, K., Palmstierna, T. & Nøttestad, J. A. (2008). The prevalence and nature of intellectual disabilities amongst Norwegian prisoners. Journal of intellectual disability Research; Bradley, 2009). Denne gruppen kan også ha en redusert forståelse for rettighetene sine, og de har ofte ikke fått nødvendige tjenester fra de kommunale sosial- og omsorgstjenestene. 

Retten til et seksualliv kan være en særlig problemstilling. Det er viktig at mennesker med psykisk utviklingshemming får undervisning og kunnskap om god seksualitet. Alle skal gis rett til å eie egen kropp og seksualitet uavhengig av diagnoser og funksjonsnivå. Det er generelt også viktig å tenke på hvor grensen går mellom beskyttelse og overbeskyttelse, ikke minst når det er snakk om å lære unge å sette grenser for egen integritet.37Sobsey, Richard & Sheila Mansell (1994). «Sexual abuse patterns of children with Disabilities». I: The International Journal of Children’s Rights, årgang 2, 96-100

Det blir ofte hevdet at mennesker med psykisk utviklingshemming utsettes for mer vold og seksuelle overgrep enn befolkningen for øvrig.38Grøvdal, Y. (2013): Mellom frihet og beskyttelse? Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming – en kunnskapsoversikt. NKVTS, Rapport 2/2013 Dette gjelder ikke bare kvinner og barn, men også menn. Forskningen gir derimot ikke et entydig svar på spørsmålet om omfang, og vi har heller ikke funnet forskning som sier noe om denne gruppens utsatthet i kriminalomsorgen.

Det er uansett viktig at helseavdelingen i fengselet er bevisst risiko for seksuelle overgrep i denne gruppen. Det kan være vanskelig å avdekke, siden de utsatte ofte benekter at det skjer. Det hender at det kommer bekymringsmeldinger fra andre innsatte.

I en undersøkelse gjennomført av KRUS og Kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Midt og Sør-Øst kommer fengslene med en rekke forslag til tiltak for å hindre at innsatte med utviklingshemming utsettes for utnytting, vold og overgrep fra andre.39Friestad C. et al (2020): Innsatte med utviklingshemming – en deskriptiv undersøkelse av ulike etaters arbeid med identifikasjon og tilrettelegging. Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter – KRUS, Lillestrøm Det er imidlertid uklart hvorvidt dette gjennomføres i praksis, da det vises til minimumsbemanning og lite tid til oppfølging. Helseavdelingene rapporterte at de deltar i utformingen av konkrete tiltak for å forebygge overgrep, og de veileder involverte ansatte i gjennomføringen. Flere tiltak ble nevnt, som skjerming av innsatte, vernet arbeidsplass og tett oppfølging av kontaktbetjent og aktivitører.

Problematisk seksuell atferd

I undersøkelsen ble ansatte i fengsler og helsetjeneste spurt om deres oppfatning av at det er enkelte kriminalitetskategorier som personer med utviklingshemming oftere er involvert i. Det var relativt stor enighet om at seksuallovbrudd og voldslovbrudd oftere involverer personer med utviklingshemming enn andre innsatte. Nyere forskning antyder at seksuelle overgrep er en av de mer vanlige lovbruddene blant personer på autismespekteret, og at det er noen trekk ved autisme som kan øke risikoen for å utøve seksuelle krenkelser og overgrep.40Allely, C., & Creaby-Attwood, A. (2016). Sexual offending and autism spectrum disorders. Journal of Intellectual Disabilities and Offending Behaviour, 7(1), 35–51; Vinter, L.P., Dillon, G. (2020). Autism and Sexual Crime. In: Hocken, K., Lievesley, R., Winder, B., Swaby, H., Blagden, N., Banyard, P. (eds) Sexual Crime and Intellectual Functioning. Sexual Crime. Palgrave Macmillan, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-52328-2_4

Når både fengsler og helsetjeneste fremhever volds- og seksuallovbrudd blant innsatte med utviklingshemming, kan det skyldes at dette oppleves som en særlig utfordrende kombinasjon å håndtere. Manglende forståelse av sosiale koder og grenser kan føre til at personer med en lavere mental alder enn sin fysiske alder kan uttrykke seksualiteten sin på måter som oppleves som problematisk eller upassende. Dette kan inkludere uønsket berøring, manglende respekt for andres grenser eller manglende forståelse for normer og forventninger knyttet til kjønn og seksualitet.

Slike atferdsmønstre kan være utfordrende både for personen selv og for omgivelsene, og kan utløse sosiale sanksjoner som kan føre til stigmatisering og isolasjon. Det er derfor viktig at helsepersonell er oppmerksomme på disse utfordringene, og at de arbeider aktivt for å hjelpe personer med utviklingshemming til å utvikle en forståelse av seksualitet og sosiale koder som er tilpasset målgruppen.

Forslag til tilnærming
  • Bruk av bilder, bøker og relevante TV-serier ved samtale om seksualitet og seksuell helse
  • Behandle behovene til personer med utviklingshemming på lik linje med de andre innsatte. For eksempel når det gjelder behov for prevensjon, oppfølgende behandling hos gynekolog og lignende.

Verktøy i arbeidet med innsatte med utviklingshemming

Habiliteringstjenestene i Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv (NFSS) har ressurser som kan brukes i samtaler og opplæring med ungdom og voksne med utviklingshemming eller autismespekterforstyrrelse.

Materiellet Kropp, identitet og seksualitet kan brukes i undervisning, veiledning og i samtaler med unge innsatte med utviklingshemming. Materialet er nettbasert og inneholder manual for kursholder, video og illustrasjoner for kursdeltakere. 

Kilder

  • 1
    Ungdomsenhet Vest i Bjørgvin fengsel og Ungdomsenhet Øst i Romerike fengsel. Begge enhetene har fire plasser og tar både imot varetektsinnsatte og domfelte. Enhetene samarbeider nært med etater som barnevern, psykisk helsevern, utdanning/opplæring og kommunal tjenesteyting.
  • 2
    Nrk.no: Én aldersgruppe skiller seg ut blant dem som er dømt for seksuelle overgrep mot barn. Publisert 20.05.2021
  • 3
    Templeton M, Kelly C, Lohan M: Developing a Sexual Health Promotion Intervention With Young Men in Prisons: A Rights-Based Participatory Approach; JMIR Res Protoc 2019;8(4):e11829 doi: 10.2196/11829
  • 4
  • 5
  • 6
    Sivilombudsmannen (2016): Kvinner i fengsel. En temarapport om kvinners soningsforhold i Norge
  • 7
    Fazel, S., & Danesh, J. (2002) Serious mental disorder in 23,000 prisoners: A systematic review of 62 surveys. The Lancet, 359(9306); Friestad, C., Hansen, I. (2004) Levekår blant innsatte, FAFO; JURK (2018) Kvinners erfaringer med å sone i norske fengsler våren 2017. Juridiskrådgivning for kvinner; Sivilombudsmannen (2016) Kvinner i fengsel. En temarapport om kvinners soningsforhold i Norge; NIM.no: Fortsatt store forskjeller i kvinner og menns soningsforhold i norske fengsler. https://www.nhri.no/2023/fortsatt-store-forskjeller-i-kvinner-og-menns-soningsforhold-i-norske-fengsler/ Publisert 20.03.2023.
  • 8
    Sivilombudsmannen (2016) Kvinner i fengsel. En temarapport om kvinners soningsforhold i Norge
  • 9
    Berggrav, S (2020): «Et skada bilde av hvordan sex er.» Ungdoms perspektiver på porno. Rapport, Redd Barna
  • 10
    Likestillings- og diskrimineringsombudet (2017). Innsatt og utsatt – Rapport om
    soningsforholdene til utsatte grupper i fengsel. Oslo: Likestillings- og diskrimineringsombudet
  • 11
    FNs generalforsamling vedtok i 2010 «Regler for behandling av kvinnelige innsatte og ikke-frihetsberøvende tiltak for kvinnelige lovbrytere», også kjent som Bangkok-reglene.
  • 12
    JURK (2018): Kvinners erfaringer med å sone i norske fengsler våren 2017. Juridisk rådgivning for kvinner
  • 13
    Sivilombudsmannen (2016): Kvinner i fengsel. En temarapport om kvinners soningsforhold i Norge
  • 14
    Marion Hellebust, Peter Scharff Smith, Ingrid Lundeberg og May-Len Skilbrei (2021): Lengst inne i fengselet – Kvinnelige innsatte med behov for helsehjelp Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
  • 15
    Vulva.no
  • 16
  • 17
    Kriminalomsorgen.no: Utsetjing av straffegjennomføring
  • 18
    Helsedirektoratet: Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Veileder 15-1971. Oppdatert desember 2016.
  • 19
    Friestad C, Hansen ILS. Levekår blant innsatte. Oslo: FAFO; 2004. Fafo-rapport 429. Tilgjengelig fra: http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/faforapporter/item/levekar-blant-innsatte
  • 20
    Cramer V. Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler. Oslo: Oslo universitetssykehus HF Ullevål, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst 2014. Kompetansesenterets prosjektrapport 2014-1. Tilgjengelig fra: http://sifer.no/nyheter/detalj/psykiske-problemer-utbredt-i-fengsler
  • 21
    Friestad C, Hansen ILS. Levekår blant innsatte. Oslo: FAFO; 2004. Fafo-rapport 429. Tilgjengelig fra: http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/faforapporter/item/levekar-blant-innsatte
  • 22
    Fontene.no: «Sex er jo ikke noe tema her»; Kronikk av Hilde Mobekk, Kjersti Helgeland, Sylvia Høyborg, Ståle Kvalevåg, Gerd Hilde Lunde. Publisert 27.10.2022
  • 23
    Kvalevåg, S. (2017). Forvaltning av seksualitet blant mannlige innsatte under soning – en kvalitativ undersøkelse med intervju av 5 innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel) [Masteroppgave, Universitet i Agder].
  • 24
    Lhbtiq er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner (personer som opplever kjønnsinkongruens, både binære og ikke-binære), personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønnpersoner) og queerpersoner/skeive. Lhbtiq-begrepet favner både betegnelser knyttet til seksuell orientering (lhbq), kjønnsidentitet (t) og kjønnskarakteristika (i). I Norge vil begrepene «skeiv» og «skeive» i mange sammenhenger sammenhenger, også i denne handlingsplanen, brukes som en samlebetegnelse for alle lhbtiq-personer. Se: Trygghet, mangfold og åpenhet, Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika 2021–2024
  • 25
    Amnesty International. Crimes of Hate, Conspiracy of Silence: Torture and Ill-treatment based on Sexual Identity». Retrieved 2008-12-28; Gráinne Donohue, Edward McCann and Michael Brown: Views and Experiences of LGBTQ+ People in Prison Regarding Their Psychosocial Needs: A Systematic Review of the Qualitative Research Evidence, Int J Environ Res Public Health. 2021 Sep; 18(17): 9335.
  • 26
    Likestillings- og diskrimineringsombudet (2017). Innsatt og utsatt – Rapport om soningsforholdene til utsatte grupper i fengsel. Oslo: Likestillings- og diskrimineringsombudet, s. 23
  • 27
    Retningslinjer for transpersoner i varetekt eller under straffegjennomføring. Fastsatt av Kriminalomsorgsdirektoratet 02.11.2018. Formålet med retningslinjene er å ivareta og sikre likebehandling av transpersoner som er i fengsel. Retningslinjene skal legge til rette for likebehandling og sikre at innsatte ikke diskrimineres eller trakasseres på grunnlag av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
  • 28
    Likestillings- og diskrimineringsombudet (2017). Innsatt og utsatt – Rapport om soningsforholdene til utsatte grupper i fengsel. Oslo: Likestillings- og diskrimineringsombudet, s. 25-26
  • 29
    Sivilombudsmannens forebyggingsenhet (2016). Besøksrapport Bredtveit fengsel 15.–16. mars 2016. Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse, s. 14).
  • 30
    Likestillings- og diskrimineringsombudet (2017). Innsatt og utsatt – Rapport om soningsforholdene til utsatte grupper i fengsel. Oslo: Likestillings- og diskrimineringsombudet
  • 31
    KRUS Bachelorutdanningen 2020/2021: Transpersoner i fengsel: Om kriminalomsorgens forståelse. Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
  • 32
    Kriminalomsorgsdirektoratet (2020): Eldre innsatte  i norske fengsler. Situasjon, analyse, utfordringer og løsninger.
  • 33
    Træen, B., Stulhofer, A., Janssen, E.,  Carvalheira, A., Hald, G. M.,  Lange, T., og Graham, C. (2018). Sexual Activity and Sexual Satisfaction among Older Adults in Four European Countries. In Archives of Sexual Behavior. Vol 48, No. 3. s. 815–829.
  • 34
    Helsedirektoratet (2019). Utredning og diagnostisering av utviklingshemming. Rapport til Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet: Oslo
  • 35
    Olsen, T., Kermit, P., Dahl, N., Søndenaa, E. and Envik, R. (2018). Rettssikkerhet – likeverd og likeverdig behandling. Bodø, Nordlandsforskning
  • 36
    Lindsay & Taylor, 2018; Søndenaa, E., Rasmussen, K., Palmstierna, T. & Nøttestad, J. A. (2008). The prevalence and nature of intellectual disabilities amongst Norwegian prisoners. Journal of intellectual disability Research; Bradley, 2009).
  • 37
    Sobsey, Richard & Sheila Mansell (1994). «Sexual abuse patterns of children with Disabilities». I: The International Journal of Children’s Rights, årgang 2, 96-100
  • 38
    Grøvdal, Y. (2013): Mellom frihet og beskyttelse? Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming – en kunnskapsoversikt. NKVTS, Rapport 2/2013
  • 39
    Friestad C. et al (2020): Innsatte med utviklingshemming – en deskriptiv undersøkelse av ulike etaters arbeid med identifikasjon og tilrettelegging. Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter – KRUS, Lillestrøm
  • 40
    Allely, C., & Creaby-Attwood, A. (2016). Sexual offending and autism spectrum disorders. Journal of Intellectual Disabilities and Offending Behaviour, 7(1), 35–51; Vinter, L.P., Dillon, G. (2020). Autism and Sexual Crime. In: Hocken, K., Lievesley, R., Winder, B., Swaby, H., Blagden, N., Banyard, P. (eds) Sexual Crime and Intellectual Functioning. Sexual Crime. Palgrave Macmillan, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-52328-2_4

Søk

Innholdsfortegnelse

Velg kapittel