Del 2, kapittel 3

Grenser, samtykke og seksuelle overgrep

Innholdsfortegnelse

Velg kapittel

Innsatte er overrepresentert i statistikkene for seksuelle overgrep, både som ofre og utøvere. Respekt for egne og andres grenser, betydningen av samtykke og lovverket knyttet til seksuelle overgrep er viktige tema å ta opp i samtaler med innsatte. 

Dette kapittelet vil gi noen tips og råd om hvordan du kan snakke med innsatte om grenser og samtykke. Deretter kommer vi inn på hva du i samarbeid med kollegaer kan ha nytte av å snakke om og reflektere over i forkant av samtaler med innsatte som har overgrepserfaring, eller selv har utsatt andre for overgrep. Vi gir en oversikt over lovverket, og presenterer behandlingstilbudene du som helsepersonell kan henvise innsatte til, og hvilke kriterier som skal oppfylles for å kunne benytte seg av disse. 

Hvordan snakke om grenser, samtykke og overgrep?

Grensesetting, seksuelle krenkelser og overgrep er et sensitivt, personlig tema. Vår erfaring fra samtaler med helsetjenesten i fengsler er at mange synes det er ekstra vanskelig å snakke om seksualitet i møte med innsatte som har begått seksuallovbrudd. Det kan være mange grunner til dette. Man kan tenke at man selv har manglende kompetanse til å snakke om temaet, eller være redd for å «vekke en sovende bjørn». 

Man kan også oppleve at man kommer i en «skvis» når man er i samtale med seksuallovbrytere. Det kan være vanskelig når offer og overgriper synes i en og samme person. Man kan føle sympati for personen, men avsky for det de har gjort. Enkelte ansatte har selv opplevd grenseoverskridende atferd eller selv tråkket over andres grenser, noe som kan sette i gang reaksjoner. Dette er noe man som helseansatt bør være obs på i forkant, og gjerne reflektere over sammen med kolleger. 

I samtaler med innsatte om grensesetting, seksuelle krenkelser og overgrep, unngå at menn refereres til kun som potensielle overgripere og kvinner kun som potensielle ofre. Vær også oppmerksom på at seksuelle krenkelser og voldtekt kan forekomme mellom personer av samme kjønn.

Det er viktig å ikke «gradere» overgrep som mer eller mindre alvorlig ut fra hvem som har blitt utsatt, hvem som har begått krenkelsen, og hvor hendelsen har funnet sted. Ta utgangspunkt i at seksuelle overgrep er alvorlige uansett hvem det begås av eller mot.

Vær også forberedt på at det kan komme til uttrykk holdninger til samtykke, kjønn, seksualitet og seksuell atferd som ikke stemmer med dine verdier. Når du leder samtalen, er det viktig å understreke at påkledning eller fysiske signaler aldri rettferdiggjør overgrep. Dette kan medføre at ansvaret i stor grad plasseres på den som er utsatt for krenkelser, og at den utsatte føler skyld når hen opplever noe ubehagelig. Unngå å la diskusjonen dreie seg om at den som er utsatt for et seksuelt overgrep, har ansvar for det som har skjedd. Ha i stedet fokus på retten til å bestemme over egen kropp, uansett.

Noen verktøy du kan bruke for å forberede samtalen, eller underveis

Budskap som bør formidles:

  • Retten til å bestemme over egen kropp er en menneskerett. Det er ikke sex før begge har lyst. Sex uten samtykke er voldtekt.
  • Husk alltid på at begge parter skal ha lyst og ønske om å delta i en seksuell aktivitet, enten det gjelder kyssing, kos eller sex. Det er ikke nok å anta at den andre personen vil, det må være tydelig kommunikasjon om ønsker og grenser. Det er aldri greit å presse noen til å gjøre noe de ikke har lyst til.
  • Noen mennesker er ikke vant til å kjenne etter i seg selv, og det er derfor viktig å ta seg tid til å utforske egne grenser og hva man liker. Noen ganger kan en havne i situasjoner der en i ettertid skulle ønske at en hadde vært mer bevisst sine egne grenser.
  • Det er en vanlig misforståelse at menn alltid har lyst på sex, og det er like viktig å huske at menn også har lov til å si nei. 
  • Hvis det ikke føles bra eller behagelig, så kan man stoppe opp, vente eller ombestemme seg. Det er helt greit å si nei eller å endre mening underveis. Det er også viktig å huske at man aldri skylder noen sex eller seksuell oppmerksomhet, uansett hva som har skjedd tidligere.
  • Dersom man utsettes for vold eller trusler, eller kanskje er bevisstløs på grunn av rus, skade eller søvn, har man ingen mulighet til å gi oppriktig samtykke.
  • Egne og andres grenser kan endre seg over tid. Det som var OK i går, kan være lite lystbetont i dag.  
  • Vær oppmerksom på partnerens reaksjoner, både gjennom ord, bevegelser og lyder. Dette kan gi noen tegn på om partneren nyter og koser seg, eller om det er noe som ikke føles bra. Merker du ingen slike tegn, bør du stoppe opp. 
  • I noen situasjoner kan det være vanskelig å gi uttrykk for noe som helst. En svært vanlig reaksjon på seksuelle krenkelser er at man «fryser». Det innebærer at musklene i kroppen blir paralysert, slik at det ikke er mulig å slå fra seg eller gjøre motstand.1https://amnesty.no/5-fakta-om-voldtekt
  • Kommunikasjon med partneren er grunnleggende ikke bare for å vite at begge har lyst, men for god sex. Alle mennesker er forskjellige, og hva vi liker og ønsker kan variere fra dag til dag. Derfor er det lurt å begynne å snakke om sex i starten av et forhold, for å gjøre det til en vane.
Diskusjon i samtalegrupper

Samtalegrupper om seksualitet kan være en fin arena for refleksjon og diskusjon om grenser, samtykke og krenkelser. Spørsmål til samtale kan være: 

  • Hvorfor kan det være vanskelig å skjønne hvor andres grenser går?
  • Hvorfor er samtykke en positiv ting? Har det andre positive sider enn å være et verktøy mot voldtekt? 
  • Skriv ned fem forskjellige seksuelle eller intime handlinger dere tror en del liker, men andre ikke liker. 
  • Skriv ned fem forskjellige seksuelle eller intime handlinger som tas for gitt at alle liker. Hvor kommer disse antakelsene fra?
  • Hvordan kan vi finne ut av hva en person man er sammen med har lyst til å gjøre, og hva de ikke har lyst til? 
  • Hva er det som gjør at det noen ganger er så vanskelig å si hva vi føler og å sette grenser?
  • Tror dere de fleste tenker likt om å kommunisere mens man har sex? Blir det alltid kleint? Hvordan kan man kommunisere på en måte som ikke er klein? 
  • Kommer dere på et eksempel på en situasjon hvor en person ikke er aktiv og dermed ikke kan gi samtykke?
  • Hvorfor tror dere at mange venter lenge med å fortelle om seksuelle overgrep?

Innsatte som kan ha vært utsatt for overgrep og krenkelser

Innsatte i fengsel er overrepresentert i statistikken for overgrepsutsatte. Det gjelder særlig for kvinner og unge innsatte. En norsk studie fant at nær halvparten av alle innsatte mellom 18 og 24 år hadde blitt mishandlet fysisk, psykisk, seksuelt eller på annen måte i oppveksten. Blant disse oppga litt under to av ti at de hadde opplevd seksuell mishandling.2Revold, M. K. (2014). Innsattes levekår 2014. Før, under og etter soning. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/244272?_ts=150b2db02c8 

Tallene for kvinner er høyere. Fire av ti straffedømte kvinner har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, og seks av ti innsatte kvinner oppgir at de har vært utsatt for voldtekt som voksen.3Amundsen, M.-L. (2012). Kjønnsforskjeller i psykisk helse i norske fengsler. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 7(2), 3–15. https://doi.org/10.7557/14.2223

Vær klar over at de fleste menn med overgrepserfaringer ikke snakker om erfaringene sine til noen. Mange kan føle på en ekstra skam, fordi det som har hendt dem er «unormalt» og bryter med manndomsidealer. Det å be om hjelp, kan derfor bli ekstra vanskelig.  

Det skal gjennomføres en helsekartlegging når en person settes i fengsel. Denne kartleggingen er basert på frivillighet. Mange ønsker ikke å delta av ulike grunner, og helsetjenesten kan da gå glipp av viktig informasjon om den innsattes helsetilstand.

Samtidig vet vi at det tar i gjennomsnitt 17,2 år for overgrepsutsatte å fortelle noen om opplevelsene. 4Steine, I. M., Winje, D., Nordhus, I. H., Milde, A. M., Bjorvatn, B., Grønli, J., & Pallesen, S. (2016). Langvarig taushet om seksuelle overgrep: Prediktorer og korrelater hos voksne som opplevde seksuelle overgrep som barn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 53, 2016, 889–899 Å holde på en slik hemmelighet er forbundet med økte symptomer på posttraumatisk stress, angst, depresjon og søvnproblemer. Helsetjenesten bør være oppmerksom på at innsatte kan ha en overgrepserfaring, og spørre den innsatte direkte om det er en trygg relasjon.

Hjelpetjenester

Hvis det er kommet fram at en innsatt har vært utsatt for seksuelle krenkelser eller overgrep, kan man i samtalen før løslatelse spørre om den innsatte ønsker hjelp og oppfølging når de kommer ut. Aktuelle hjelpetilbud kan være: 

  • Sentrene mot incest og seksuelle overgrep
  • Dixi Ressurssenter,  lavterskeltilbud for personer som er utsatt for seksuelle overgrep
  • Utsatt mann – tilbud drevet av menn som selv ble utsatt for vold og seksuelle overgrep i barndommen, og av fagfolk som har lang erfaring i arbeid med overgrepsutsatte gutter og menn
  • Distriktspsykiatriske sentre (DPS) og kommunale eller privatpraktiserende psykologer vil normalt gi et tilbud til overgrepsutsatte som ønsker psykisk helsehjelp.
  • Spesialpoliklinikk for traumer og PTSD på St. Olavs Hospital 
  • Viken senter for psykiatri og sjelesorg 
  • Modum Bad, Avdeling for traumebehandling
  • Viken senter for psykiatri og sjelesorg 
  • ADAM – kirkelig kontakt- og hjelpetilbud til menn over 18 år som har blitt utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten eller senere i livet

Innsatte med seksuelle avvik og overgrepsdommer

De siste årene har antallet som dømmes for seksuallovbrudd økt kraftig, og økningen forventes å fortsette. De siste 20 årene har denne gruppen økt fra seks prosent til 27 prosent av alle domfelte i fengsel.5Kriminalomsorgens fagstrategi om personer dømt for seksuallovbrudd 2022-2026 Det betyr at flere enn én av fire innsatte soner for seksuallovbrudd.

Det har vært en tredobling av antall personer dømt til forvaring siden 2007. Av innsatte i alderen mellom 15-24 år er 30 prosent dømt for seksuallovbrudd. Voldtekt, overgrep mot barn, incest, blotting og nettkriminalitet er alle seksuallovbrudd som er grunnlag for straffegjennomføring. 

Det blir særlig viktig å ha gode tiltak som motvirker tilbakefall for personer dømt for seksuallovbrudd. Det er store helsemessige og sosiale konsekvenser for de fornærmede, men også for den enkelte lovbryter, de pårørende og for samfunnet.

Mange innsatte som er dømt for seksuallovbrudd, nekter for egen kriminalitet og vegrer seg mot både behandling og tiltak fra kriminalomsorgen. 97 av de 785 som satt inne for seksuallovbrudd i norske fengsel, gjennomførte tilbudet Basis i 2022.6Nrk.no: Fleire yngre innsette i fengsel – meiner porno kan vere ei årsak. Publisert 18.10.2023

Personer med seksuell interesse for barn er en gruppe som i særlig grad er redd for å oppleve negativ kommunikasjon med helsepersonell.7Cantor & McPhail 2016, Levenson et al. 2017 Dette kan øke risiko for avbrudd i behandling. Helsepersonell som gir slik behandling, bør derfor være ekstra oppmerksom på egne holdninger, og vektlegge respektfull språkbruk og en tilnærming som styrker pasientens behandlingsmotivasjon.8Helsedirektoratets nasjonale faglige råd: Helsetilbud til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn: «Det finnes hjelp»

Kvinnelige seksuallovbrytere

De fleste som i dag sitter fengslet for seksuallovbrudd i Norge, er menn, og derfor har forskningen i stor grad vært basert på dem. I tidsrommet 2005-2016 ble det straffedømt 13 kvinner for seksuallovbrudd årlig. I utviklingen av behandlingstilbudet i Basis har man valgt å inkludere kvinner for å bidra til økt kunnskap om denne gruppen.

Behandlingstilbud og ressurser

Basis

Basis er et behandlingstilbud til personer som befinner seg under straffegjennomføring, og som er dømt for seksuallovbrudd.9https://www.kriminalomsorgen.no/basis.592514.no.html Behandlingen gis med utgangspunkt i det som kalles Good Lives-modellen. Sentrale tema i samtalene vil være: Hva er den innsattes livsmål? Hvordan kan man oppnå livsmålene sine og ha et godt liv uten å begå kriminalitet? 

Målgruppe: Innsatte dømt for seksuallovbrudd som antas å ha forhøyet risiko for tilbakefall. Det er kriminalomsorgen som står for den første avgrensningen etter å ha utført en systematisk screening av straffesakhistorikken til den enkelte. 

Hva kan du gjøre: Om en innsatt er motivert for behandling i Basis, kan vedkommende henvises til Basis’ behandlingsteam i tråd med ordinære henvisningsrutiner. De må samtykke til dette. Om en innsatt får innvilget behandling, vil egne Basis-koordinatorer følge opp den innsatte i fengselet for å motivere til samtaler med behandlingsteamet. 

Her tilbys Basis: Behandlingen foregår i utvalgte fengsler i kriminalomsorgens fem regioner av et behandlingsteam som er ansatt i helseforetakene.

Behandlingstilbudet finnes på følgende steder:

Region Nord:

  • Tromsø fengsel
  • Trondheim fengsel, inklusive avdeling Leira og avdeling Kongens gate

Region Øst:

  • Halden fengsel
  • Romerike fengsel, avdeling Ullersmo og avdeling Kroksrud
  • Ungdomsenheten på Eidsvoll
  • Ila fengsel og forvaringsanstalt
  • Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt

Region Vest:

  • Bergen fengsel
  • Bjørgvin fengsel, inklusive ungdomsenheten Vest

Region Sørvest:

  • Åna fengsel
  • Agder fengsel, avdeling Froland

Region Sør:

  • Nordre Vestfold fengsel, avdeling Horten
  • Søndre Vestfold fengsel, avdeling Berg og avdeling Larvik

Det finnes hjelp

Det finnes hjelp tilbyr psykologisk behandling ved tanker om seksuelle overgrep mot barn. Målet med behandlingen er å gi klienter mer kontroll på seksuelle tanker, fantasier, følelser og handlinger, og hjelpe personen til å leve et godt liv. Psykologen har taushetsplikt, og ingen andre kan lese hva som blir skrevet i journalen. Behandlingen består av samtaler med en psykolog, og kan gjennomføres ansikt til ansikt, på telefon eller video. 

Målgruppe: Personer over 18 år som har en seksuell interesse for barn, og kanskje er bekymret for at de kan begå seksuelle overgrep. Dette er ikke et tilbud til personer som er under etterforskning for seksuallovbrudd, men behandlingstilbudet er åpent for personer med tidligere straffehistorikk. Man kan bo hvor som helst i Norge.

Hva kan du gjøre? Sykepleier kan hjelpe den innsatte å koble seg på. Tjenesten er anonym, og det er viktig å legge til rette så den innsatte kan være alene når hen tar kontakt med tilbudet.

Ny kurs

Ny kurs er et poliklinisk behandlingstilbud ved Oslo Universitetssykehus ved spesialpoliklinisk enhet på Gausdal. Tilbudet er utredning og individuell samtaleterapi. Behandlingen består av samtaler med en psykolog, og kan gjennomføres ansikt til ansikt, på telefon eller video. Målet med behandlingen er å gi den innsatte mer kontroll over seksuelle tanker, fantasier, følelser og handlinger, og hjelpe personen til å leve et godt liv. 

Målgruppe: Personer over 18 år som har begått eller som er bekymret for å begå overgrep mot både barn og voksne. Man må ønske helsehjelp og være tilhørende Helse Sør-Øst. Den innsatte må også kunne møte poliklinisk på Gaustad, Oslo. For mange kan dette være en utfordring da en innsatt må kunne få permisjon for å motta behandlingen. 

Hva kan du gjøre: For fastleger og psykologer ansatt i fengselshelsetjenesten er det ordinære henvisningsrutiner som gjelder.

Sex og lovverket

Seksuell praksis er regulert gjennom Straffeloven, og omfatter blant annet:

Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år.

Det vil si at det er straffbart å ha sex med noen under 16 år.

Seksuelt krenkende atferd (trakassering) 

Straffeloven § 266 omhandler ulike former for sjikane/trakassering. Bestemmelsen gjelder skremmende eller plagsom opptreden, eller annen hensynsløs atferd som krenker en annens fred. Overtredelse kan straffes med bøter eller fengsel inntil to år. 

Straffeloven § 298 rammer den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd på offentlig sted i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det.  

Straffeloven § 305 omhandler den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor barn under 16 år.

Eksempler på hva som kan være trakassering:
  • blotting
  • å gjøre seksuelle bevegelser mot noen
  • seksuell ordbruk uten fysisk kontakt – både på nett og ansikt til ansikt
  • å kysse noen mot sin vilje
  • å sende bilder eller film med seksuelt innhold
  • å dele bilder av andre uten deres samtykke

Uønskede seksuelle handlinger

Straffeloven § 297 handler om seksuell handling med noen som ikke ønsker det. Er personen under 16 år, er det ulovlig uansett om han eller hun vil det eller ikke.

Eksempler på straffbare handlinger
  • å ta noen på puppene eller rumpa utenpå eller innenfor klærne uten at man er sikker på at vedkommende ønsker det
  • å kline med noen som ikke vil
  • å ta noen på kjønnsorganet utenpå eller innenfor klærne uten at man er sikker på at vedkommende ønsker det

Uønsket seksuell omgang og voldtekt

Seksuell omgang og voldtekt rammes av straffelovens § 291, og angir 10 års strafferamme. Bestemmelsen rammer den som skaffer seg seksuell omgang ved bruk av vold eller truende atferd, eller ved å utnytte at noen er ute av stand til å motsette seg omgangen.

Uønsket seksuell omgang omfatter
  • Samleie, og alle former for masturbasjon og samleielignende handlinger, innføring av fingre i vagina eller endetarmsåpningen, og slikking av kjønnsorganer, med noen som ikke ønsker det. 
  • Å utføre slike handlinger med noen som er bevisstløs, sover eller er så full at de ikke er i stand til å vise at de ikke har lyst. 
  • Å true eller bruke vold for å få noen til å ha seksuell omgang med andre eller med seg selv.

Det er ikke lov å gjøre dette med noen som er under 16 år, uansett om han eller hun vil det eller ikke.

Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn

Det er ulovlig å produsere bilder som seksualiserer barn, eller viser seksuelle overgrep mot barn. Dette følger av straffeloven § 311a. Det er også forbudt å eie og distribuere slike bilder. Ifølge straffeloven dreier det seg om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn hvis et barn (under 18 år) er avbildet på bilder av misbruk. Det samme gjelder seksualiserte positurer og bilder av barns kjønnsorganer. 

Grooming

Det er straffbart etter straffeloven § 306 å avtale et møte med et barn under 16 år i den hensikt å begå et seksuelt overgrep mot barnet (såkalt barnelokking eller «grooming»). Bare det å avtale et slikt møte kan være nok til at man blir straffet for forsøk på seksuelt overgrep – selv om et fysisk møte faktisk ikke finner sted.

Kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige eller voksne er ulovlig

Det vil si å skaffe seg sex eller seksuell handling ved å gi eller avtale en form for betaling (penger, ting, tjenester).

Rus fritar ikke for ansvar 

Det er viktig å formidle at om man begår en straffbar handling etter å ha ruset seg, vil man dømmes som om man hadde vært edru.

Kilder

Søk

Innholdsfortegnelse

Velg kapittel