Del 2, kapittel 4

Prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner

Innholdsfortegnelse

Velg kapittel

I dette kapittelet lister vi opp noen av de vanligste prevensjonsmidlene og seksuelt overførbare infeksjonene. For mer omfattende informasjon vil vi henvise til eMetodeboken til Sex og Samfunn.

Når man snakker med innsatte om prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer, er det mulig å ha en nytelsesbasert tilnærming, ikke bare å ha fokus på risiko. Man kan snakke om at trygg sex gir økt nytelse. Prevensjonsmidler kan også gis for å minske blødning og hjelpe på smerter.

Prevensjon

Selvbestemt prevensjon er hovedprinsippet i all prevensjonsveiledning for kvinner. Kvinnelige innsatte bør presenteres for et bredt utvalg av ulike prevensjonstyper slik at de kan benytte den metoden som de vurderer er best for dem selv.1sexogsamfunn.no/prevensjon Ved å bruke prevensjon vil den innsatte ha mulighet til å praktisere trygg sex og dermed ha et bedre og nytelsesfullt seksualliv.

Helsetjenesten bør gi informasjon til innsatte om virkninger, bivirkninger og bruksmåte for å veilede den kvinnelige innsatte i å velge riktig type prevensjon. 

Erfaringer viser at økonomi har noe å si for innsatte, så de bør få oversikt over hva de forskjellige prevensjonsmidlene koster. Det er også mange som synes det er vanskelig å huske å ta piller hver dag, så for disse kan ofte p-stav eller p-sprøyte være et godt alternativ til p-piller. For å gi den innsatte råd om valg av prevensjonsmiddel, kan det også være viktig å avklare en del faktorer knyttet til den innsattes seksualvaner. Dette kan for eksempel dreie seg om den innsatte har en fast partner eller ikke.

Prevensjonsguiden fra Sex og Samfunn kan lastes ned gratis og printes ut av helsepersonell og andre som ønsker en god og oppdatert oversikt over de ulike prevensjonsmidlene. Guiden kan også bestilles i trykte eksemplarer til en mindre kostnad. Det kan være fint å dele ut guiden til de kvinnene som ønsker å lese mer om de ulike prevensjonsmidlene før de bestemmer seg for hvilken type som passer for dem.

Kondom

Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter både mot graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner. Kondomet bør brukes ved både vaginalt og analt samleie og ved oralsex. Brukt riktig vil det gi fullstendig beskyttelse mot klamydia, mykoplasma, gonorè, hiv og trikomas. Kondomet vil også gi omtrent 100 prosent beskyttelse mot syfilis og hepatitt. 

Kondom beskytter ikke effektivt mot herpes, kjønnsvorter og flatlus. Har man ubeskyttet sex med en partner man ikke er i et monogamt forhold med, bør man vurdere å teste seg. Personer som benytter sexleketøy sammen, for eksempel enkelte kvinner som har sex med kvinner, bør bruke kondom på sexleketøyet.

Det er mulig å bestille kondomer gratis på nett her: 

www.gratiskondomer.no

Kondom har størst brukerfeil, noe som dermed gir minst beskyttelse mot graviditet. 2https://www.helsenorge.no/sex-og-samliv/prevensjon/hvordan-velge-prevensjonsmiddel/#innhold-i-de-ulike-prevensjonsmidlene Nettopp derfor er det viktig at helsetjenesten tar seg tid til å forklare og vise hvordan den brukes.

Hvordan ta på et kondom

  1. Pakningen åpnes uten bruk skarpe gjenstander.
  2. Rull ut kondomet et stykke, slik at du ser hvilken vei den skal rulles på.
  3. Trekk forhuden tilbake og rull på kondomet forsiktig
  4. Klem luften ut av kondomet med tommel og pekefinger.
  5. Rett etter utløsning dras penis ut samtidig som kondomet holdes på plass, slik at sæden ikke renner ut.
  6. Bruk kondomet kun én gang. 
  7. Kondomer skal ikke skylles ned i do

P-piller

P-pillen er den eldste og vanligste prevensjonsmetoden og fungerer bra for de som husker å ta pillen hver dag.

P-plaster

P-plaster er i prinsippet det samme som p-piller. Forskjellen er at hormonet tilføres kroppen gjennom huden. Her transporteres den via blodsirkulasjonen og fører til at eggløsningen opphører. 3https://www.jordmorklinikken.no/prevensjon

P-ring

Prevensjonsring er en bøyelig plastring som settes direkte inn i skjeden. Fordelen med denne ringen er at man slipper å huske på å ta pillen hver dag. Man kan selv plassere den i skjeden og ta den ut. 
P-plaster og P-ring kalles kombinasjonspreparater fordi de inneholder en kombinasjon av hormonene østrogen og gestagen. Mange opplever mindre plager med menssmerter og blødninger når de har brukt kombinasjonspreparater en stund, og østrogenet bidrar til kontrollerte blødninger hver måned. Det er imidlertid en liten økning i risiko for bivirkninger som blodpropp, hjerneslag og hjerteinfarkt med å bruke prevensjon med østrogen. P-plaster er i prinsippet det samme som p-piller, men hormonet tilføres kroppen på en annen måte: gjennom huden. Hormonene suges opp gjennom huden og transporteres via blodsirkulasjonen og fører til at eggløsningen opphører.

P-stav

P-staven plasseres i huden på overarmen og kan sitte der i opptil tre år. Dette er et svært sikkert prevensjonsmiddel. Staven er laget av plast, og lege, helsesykepleier eller jordmor kan sette den på plass etter å ha satt lokalbedøvelse i huden.

P-sprøyte

P-sprøyten settes i en stor muskel hver tredje måned, som oftest i setemuskelen. Hormonet gestagen hindrer eggløsning og gjør at slimet i livmorhalsen blir litt seigere slik at sædceller ikke kommer inn i livmoren.

P-piller uten østrogen (gestagenpiller og minipiller)

Forhindrer graviditet ved at slimhinnen i livmoren blir tynnere og uegnet til å ta imot befruktede egg. I tillegg vil også slimet i livmorhalsen forandres slik at sædcellene får problemer med å komme gjennom til livmorhulen.

Disse prevensjonsmidlene inneholder hormonet gestagen i stedet for østrogen, og øker derfor ikke risikoen for blodpropp. Ulempen er imidlertid at de ofte kan gi blødningsforstyrrelser.

Hormonspiral

Hormonspiralen er et langtidsvirkende prevensjonsmiddel og er laget av plast. Den plasseres innvendig i livmorhulen av lege, helsesykepleier eller jordmor.

Kobberspiral

Settes inn i livmoren og påvirker sædcellene slik at de ikke er i stand til å befrukte et egg. Denne spiralen inneholder ikke hormoner, og påvirker derfor ikke menstruasjonssyklusen. Imidlertid er det mange som opplever kraftigere blødninger, særlig de første tre månedene.

Pessar

Pessaret skal settes inn i skjeden mindre enn to timer før samleiet. Det er hormonfritt og kan brukes flere ganger i opptil to år. Kan også brukes av kvinner med lateksallergi. Anbefales ikke for de som absolutt ikke må bli gravide, da det ikke beskytter like godt mot graviditet som de andre prevensjonsmidlene.

God praksis

Slikkelapp er ikke et prevensjonsmiddel, men er en god praksis som forebygger seksuelt overførbare infeksjoner. Det anbefales for de som skal gi eller motta oralsex. 4https://www.helseutvalget.no/kunnskap/slikkelapp En slikkelapp er en firkantet lateksbit som plasseres over vulva eller analåpningen når man skal utføre oralsex eller rimming. Man kan lage en slikkelapp selv ved å bruke et kondom og en ren saks. Lappen skal legges over området som skal slikkes, og det bør gis råd om at man slikker på samme side av lappen. Det kan være en fordel å bruke vannbasert glidemiddel sammen med slikkelappen. Oljebasert glidemiddel kan løse opp lateksen i kondomer og slikkelapp.

Om man bruker slikkelappen på riktig måte, kan den beskytte mot kjønnssykdommer som kan smitte mellom munn og kjønnsorganer, og munn og anus. Slikkelappen kan også hindre overføring av tarmbakterier. Lappen beskytter mot blant annet klamydia og gonoré. Den reduserer sjansen for smitte av HVP og herpes, men beskytter ikke fullstendig, fordi huden rundt underlivet kan være smittsom.

Seksuelt overførbare infeksjoner

Seksuelt overførbare infeksjoner er sykdommer som overføres ved seksuell kontakt. Kontakt mellom hud og slimhinner i munn, kjønnsorgan eller tarm kan smitte, og noen seksuelt overførbare infeksjoner kan smitte via blod.5https://www.sexogsamfunn.no/sykdommer/seksuelt-overforbare-infeksjoner/ Man kan smittes både ved direkte og indirekte slimhinnekontakt, og ved intim hudkontakt. Man kan være født med hiv, hepatitt og syfilis. 

Noen sykdommer er lette å oppdage og kurere, andre er vanskelige. Enkelte gir lite eller intet ubehag, mens andre kan medføre stort ubehag eller sterilitet hvis de ikke behandles. 

Personer som er involvert i kriminell risikotaking, tar ofte også seksuell risiko, for eksempel ved å la være å bruke kondom og andre prevensjonsmidler.6RFSU.se: «Jag har blivit bättre på det sköra och personliga» For enkelte kan det handle om å ha mange seksualpartnere, ha sex i ruset tilstand eller å være involvert i kjøp, salg og bytte av sex.

Det er viktig å merke seg at seksuelt overførbare sykdommer kan påvirke hvem som helst, uavhengig av kjønn, alder eller seksuell orientering. I dag er det en økning i kjønnssykdommer for eldre, grunnet endrede seksualvaner. Dette bør helseansatte være oppmerksom på i møte med eldre innsatte. 

Det er naturlig at fengselshelsetjenesten har fokus på å avdekke seksuelt overførbare sykdommer i innkomstsamtalen. Dette er viktig i det forebyggende arbeidet og for den enkelte innsattes seksuelle helse. Helseavdelingen bør ha både kondomer og slippelapper tilgjengelig, og dele dem ut om noen av de innsatte har behov for dette. Kunnskap om smitte og risiko bør kommuniseres til de innsatte ved behov. 

Vanlige kjønnssykdommer

Under kommer en oversikt over vanlige kjønnssykdommer. For mer informasjon om symptomer og behandling anbefales eMetodeboken til Sex og Samfunn og/eller Smittevernveilederen til FHI.

HPV (humant papillomavirus) og kjønnsvorter

Rundt 70 prosent av seksuelt aktive nordmenn smittes med HPV i løpet av livet. 7https://www.helseutvalget.no/kunnskap/de-fire-store De fleste HPV-virusene er ufarlige, men to av dem forårsaker til sammen syv av ti tilfeller av livmorhalskreft. HPV infiserer huden i og rundt underlivet. 

HPV smitter ved slimhinnekontakt og intim hudkontakt. I praksis er det svært vanskelig å beskytte seg mot smitte hvis man er intim med og/eller har sex med en som er smittet, også hvis man praktiserer sikker sex. Det er fordi verken slikkelapp eller kondom dekker huden i og rundt underlivet.

HPV-infeksjon kan føre til alvorlige helseproblemer, som livmorhalskreft og andre kreftformer i kjønnsområdet. Det finnes nå gode vaksiner som kan forebygge HPV-infeksjon, og i Norge vaksineres jenter og gutter i 7. klasse som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. HPV-vaksine og/eller å følge Livmorhalsprogrammet reduserer risikoen for å bli alvorlig syk eller dø av livmorhalskreft.

Kondylom eller kjønnsvorter er en ufarlig tilstand forårsaket av enkelte undergrupper av vorteviruset humant papillomavirus (HPV). Det er viktig å være klar over at ikke alle utvekster på kjønnsorganene er vorter. Det finnes normale små utvekster ved inngangen til skjeden og langs kanten av penishodet som ikke er vorter. De fleste som smittes med HPV, vil aldri få synlige vorter, og vet ikke at de har vært smittet. 

Kondylom er en klinisk diagnose, og en lege vil se på forandringene og gjøre en vurdering. Vortene forsvinner vanligvis uten behandling, oftest i løpet av et år. Mange ønsker likevel å behandle synlige vorter, og behandlingen innebærer vanligvis å fjerne vortene mekanisk ved hjelp av liniment, frysing eller laserbehandling, eller å stimulere immunforsvaret til å fjerne viruset.

Klamydia

Klamydia er en bakteriell infeksjon og en av de vanligste kjønnssykdommene blant kvinner under 25 år. Smitten skjer ved slimhinnekontakt. Fordi man som regel ikke får symptomer, anbefales man å teste seg når man bytter partner.

Klamydia kan behandles med antibiotika. Ubehandlet kan klamydia kan medføre akutt bekkeninfeksjon som gjør det vanskeligere å få barn.  

Herpes

Herpes, eller herpes simplex, er en virusinfeksjon som forårsaker sår som oftest dukker opp i ansiktet eller på kjønnsorganene. Det finnes to spesifikke typer herpesinfeksjon.

Infeksjon med herpes simplex virus 1 (HSV-1) er vanligvis forbundet med forkjølelsessår på lepper, i munnen eller i ansiktet. Disse sårene opptrer som små blemmer som etter hvert blir skorpebelagt. Infeksjonen oppstår gjerne i barndommen og overføres med spytt.

Infeksjon med herpes simplex virus 2 (HSV-2) oppstår på huden i og rundt underlivet, og er en seksuelt overførbar sykdom. 

Symptomer på begge typer herpes kan variere fra milde til heftige. Enkelte har så beskjedne symptomer at de ikke vet at de har herpes.

Herpes smitter ved slimhinnekontakt og intim hudkontakt. I praksis er det svært vanskelig å beskytte seg mot smitte hvis man er intim med og/eller har sex med en som er smittet, også hvis man praktiserer sikrere sex. Det er fordi verken slikkelapp eller kondom dekker huden i og rundt underlivet. 

Innsatte bør testes for herpes hvis de forteller om «forkjølelsessår», sår eller blemmer i munn og/eller underliv. Ved utbrudd bør man unngå slimhinnekontakt og intim hudkontakt for å redusere sjansen for å smitte andre.

Gonoré

Gonoré er en bakterie som smitter ved seksuell kontakt. Man kan få gonoré i halsen, skjeden og/eller anus. Gonoré kan i de fleste tilfeller behandles med antibiotika. Ubehandlet gonoré kan spre seg og føre til akutt bekkeninfeksjon som gjør det vanskeligere å få barn.

Gonoré smitter ved slimhinnekontakt, og kvinner opplever sjelden symptomer. Det anbefales at man tester seg for klamydia, hiv og syfilis dersom man er smittet av gonoré, og avstår fra å ha sex under behandlingen. Ved å praktisere sikrere sex kan kvinner som har sex med kvinner, redusere risikoen for smitteoverføring betraktelig. Det har vært en bekymringsfull økning i gonorè det siste året, spesielt blant unge kvinner. Det vises til en tidobling av meldte gonorétilfeller på få år.8Helsenorge.no 

Hivinfeksjon

Hiv er et virus som medfører svekkelse av immunforsvaret slik at kroppen er mer mottakelig for infeksjoner og sykdom. Aids er diagnosen som brukes ved langtkommet hivinfeksjon med komplikasjoner.

Hiv har høy forekomst utenfor vestlige land, men i Norge er det lav forekomst blant den generelle befolkningen. Imidlertid er det noen grupper hvor forekomsten er høyere, spesielt menn som har sex med menn. Personer som har kjøpt eller solgt seksuelle tjenester, og personer som har delt sprøyter, er også mer utsatt, og det er derfor viktig å teste disse gruppene jevnlig. 

Over 90 prosent av smitte skjer ved seksuell kontakt når blod, sæd eller skjedesekret kommer i kontakt med slimhinner hos en annen person. Hiv kan også smitte via blodoverføring eller spres blant sprøytebrukere ved deling av sprøyter, spisser eller annet utstyr.

Symptomene kan minne om influensa ​og mononukleose ​(«kyssesyke»). De oppstår 2–6 uker etter smittetidspunktet, og varer oftest 2–3 uker. Man kan ha feber, vondt i halsen, forstørrede lymfeknuter, muskel- og leddsmerter. Etter denne fasen forsvinner symptomene, og personen føler seg helt frisk.

Selv om det finnes pålitelige tester for å påvise hiv, er det i noen tilfeller mulig at det tar lengre tid før smitten kan påvises. Dette skyldes at det tar tid for kroppen å produsere antistoffer mot viruset. Derfor anbefales det at personer som har vært i en reell smittesituasjon, følges opp i inntil seks uker for å være helt sikker på prøveresultatet.

Mange ser på en positiv hivtest som en dødsdom, men dagens antivirale medisiner har endret dette fullstendig. Takket være disse medisinene kan hivpositive nå leve lange og sunne liv uten å være smittsomme.  

Syfilis

Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom som forårsakes av bakterien Treponema pallidum. Tallet på smittede har vært økende de siste ti årene, men sykdommen er i dag sjelden i Norge. Syfilis smitter hovedsakelig ved seksuell kontakt, inkludert oralsex. 

Sykdommen deles inn i tre stadier: primær, sekundær og tertiær syfilis, men ikke alle syfilissmittede gjennomgår disse stadiene.

Primær syfilis: smertefritt sår, vanligst på kjønnsorgan, analt eller i munnen. Lymfeknutehevelse.

Sekundær syfilis: influensalignende symptomer, hovne lymfeknuter, hudutslett.

Tertiær syfilis: knuteformede betennelser i hud og skjelett. Alvorlige symptomer fra hjerte- og karsystemet samt fra nervesystemet.

Latent syfilis: dette har man i perioden før og mellom disse stadiene, dersom man har testet positivt på syfilis, men ennå ikke har fått behandling. Ingen symptomer.

Kondombruk beskytter og er viktig både ved oralsex og ved vaginalt eller analt samleie. Dette er spesielt viktig for utsatte grupper som menn som har sex med menn, der mange smittes ved ubeskyttet oralsex.

Sykdommen behandles med antibiotika. 

Hepatitter

Hepatitt er en betennelse i leveren som kan skyldes ulike virus. De vanligste hepatittvirusene kalles hepatitt A, hepatitt B og hepatitt C. Av disse er det særlig hepatitt B-viruset som kan smitte ved seksuell kontakt og gjennom blod og kroppsvæsker. Risikogrupper er menn som har sex med menn, personer som har ubeskyttet sex med flere partnere, som har kjøpt eller solgt sex, og personer som bruker narkotika satt med sprøyte.  

Hepatitt B er en kronisk virusinfeksjon som man aldri kan bli kvitt hundre prosent. Hepatitt B-vaksinen er en effektiv måte å beskytte seg mot smitte. I tillegg kan kondom beskytte mot seksuell overføring av hepatitt B. Det er viktig å være klar over at hepatitt B-viruset kan være til stede i kroppen uten at man opplever symptomer, og derfor er testing viktig for å oppdage smitte.

Symptomene på hepatitt B kan variere, men kan inkludere tretthet, magesmerter, kvalme og gulsott. Langvarig infeksjon med hepatitt B kan føre til alvorlige leverskader og økt risiko for leverkreft.

Når bør innsatte få tilbud om å teste seg?
  • Om en innsatt forteller om ubeskyttet sex med en ny partner før innkomst i fengselet eller ved besøk/permisjon, kan det være et forsøk på å formidle engstelse. Vedkommende bør få tilbud om å teste seg for klamydia og gonorè.
  • Om det kommer frem at en innsatt har erfaring fra kjøp eller salg av sex, bør helsepersonell tilby en test for seksuelt overførbare infeksjoner. 
  • Menn som har sex med menn, har høyere risiko for enkelte kjønnssykdommer enn den øvrige befolkningen. Kommer det informasjon til fengselshelsetjenesten om at en mannlig innsatt har sex med menn, bør han få tilbud om smittesjekk.
  • Innsatte som forteller om kombinasjonen ubeskyttet sex og rus.

Kilder

Søk

Innholdsfortegnelse

Velg kapittel