Kultur og religion

Alle mennesker har uavhengig av kulturell bakgrunn, kjønn og alder, behov for kunnskap og å kunne snakke fritt og åpent om kropp og seksualitet. Samtidig har samfunnet vi vokser opp i, visse tradisjoner, normer og regler for seksualitet, kropp og nakenhet som er med å forme vår seksualitet.¹ I denne delen kommer vi inn på hvordan disse ulike normene kan prege vårt forhold til kropp og seksualitet, og hvordan du som helseansatt kan møte innsatte med andre kulturelle normer enn dine egne.

Seksualitet, skam og ære

Religiøs og kulturell praksis spiller en viktig rolle i mange innsattes liv og identitet. Personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant innsatte i norske fengsler, og de fleste religioner er representert. ² Selv i en fengselssetting har mennesker grunnleggende rettigheter, inkludert retten til å utøve sin religion og kulturelle praksis.

Forholdet til sex er et sentralt aspekt i religion generelt.³ Alle verdensreligionene har moralske koder for seksualitet, som skal regulere folks seksuelle aktiviteter og praksis, med ulik begrunnelse. Ofte innebærer dette ulike regler for kvinner og menn.

I jødedom, islam og hinduisme er tradisjonelt alle forventet å ha heterosex innenfor ekteskapets rammer, mens i buddhisme og kristendom er det opprinnelige idealet livslang seksuell avholdenhet. Samtidig er det store variasjoner innenfor de ulike religiøse tradisjonene, både historisk og i dag. For eksempel er ulike former for likekjønnet sex både fordømt og akseptert innenfor hver og en av de store tradisjonene.

Patriarkalske familiestrukturer

Mange minoritetsgrupper i Norge, særlig fra Midtøsten, Nord-Afrika og Sør-Asia, kommer fra samfunn med patriarkalske familiestrukturer. Det går ut på at det eksisterer et kjønns- og aldershierarki hvor menn er overordnet kvinner og eldre overordnet yngre.⁴ I et slikt hierarki vil far, eventuelt fars far eller fars eldre bror, være familiens overhode. Døtre er nederst på rangstigen og har minst innflytelse. Verdier som verdsettes er respekt for eldre, lydighet og underdanighet.

I slike samfunn er det å kontrollere jenters og kvinners seksualitet, essensielt for familiens status og ære. Dersom en kvinne er «uren», altså ikke lenger jomfru når hun gifter seg, bringer hun skam på sin familie, og familien kan risikere å bli ansett som «sosialt død». For enkelte familier er kontroll av jenters seksualitet svært viktig fordi det handler om avstamming og genealogi. Dersom en jente «fritt» får velge ektefelle selv, vil enkelte familier mene at hun ødelegger genealogien til forfedrene som familien er svært stolt av.

Psykologer som selv har minoritetsbakgrunn, mener at barn som vokser opp i hjem med et strengt seksualsyn, i noen tilfeller kan utvikle en større – og ikke alltid sunn – interesse for sex.⁵ Undertrykkingen og fortrengingen av enkelte tema, som kvinners seksualitet, kan bidra til å farliggjøre og eksotifisere synet på kropp og sex. Det som er forbudt, kan man bli mer trigget og opphengt i. Tabuene, skammen og forbudene knyttet til kropp og seksualitet kan bidra til at enkelte får en forstyrret seksuell utvikling.

Å snakke med innsatte med andre kulturelle normer

Praktikere både innenfor og utenfor fengselssystemet kan vegre seg mot å ta opp spørsmål om seksualitet med personer som har en annen kulturell bakgrunn enn de selv har. Man kan være redd for å støte, bryte kulturelle normer eller at man har så ulike oppfatninger og verdier knyttet til seksualitet at samtalen kan gå i stå. Men hvis du er sensitiv for hvordan innsatte med minoritetsbakgrunn ønsker å snakke om kropp og seksualitet, er det lite som skiller slike samtaler fra å snakke om disse temaene med innsatte fra majoritetskulturen.

Likevel er det noen bakgrunnsfaktorer som er annerledes, og som man bør være forberedt på. Aktører som jobber med minoritetsgrupper, rapporterer at mange med minoritetsbakgrunn har store huller i kunnskapen om kropp og seksualitet.⁶ De kan være uvant med å snakke om seksualitet generelt. Mange har ikke ord på deler av kroppen. Mange kvinner har også liten kunnskap om hvordan deres kjønnsorganer ser ut, og om variasjonene i naturlig anatomi.

I vår kultur oppfordrer vi foreldre til å snakke med barn om kropp og seksualitet, men det skjer ikke så ofte i disse familiene. Mange jenter med minoritetsbakgrunn får aldri anledning til å snakke med moren sin om seksualitet. De har masse spørsmål, men kropp og seksualitet er ikke noe man snakker om. Hvis de spør, tror kanskje mødrene at de er ute etter å ha sex.

Heller ikke minoritetsgutter får den informasjonen de trenger. Gutter med norsk kulturbakgrunn får som regel snakke om disse tingene med far. Mange minoritetsgutter får ikke den samtalen med pappa, heller ikke med storebror. Noe plukker de opp gjennom å se porno, noe fra venner. Som voksne menn i parforhold har mange fortsatt et stort ønske om mer kunnskap om hvordan seksualiteten i samlivet kan bli til større glede for begge.

Innenfor enkelte religioner kan det regnes for synd å onanere, eller man blir anbefalt å faste for å bli kvitt det seksuelle presset.⁷ Det forekommer også at menn har sex med menn for å bli erfarne til bryllupsnatten. Mange skammer seg, ettersom homofil praksis regnes som svært syndig innenfor enkelte religioner. Det er generelt mye skam knyttet til å ikke leve riktig. Den innsatte har allerede syndet fordi de har begått en forbrytelse, og nå skal de i tillegg prøve å leve riktig og ikke synde.

I løpet av samtalene kan dette tematiseres gjennom å snakke om at alle mennesker er født med en seksualitet som skal gi glede og nytelse. Kunnskap om kroppens anatomi og hvordan den fungerer seksuelt kan bidra til å naturliggjøre seksualitet og nytelse. Å snakke om onani er viktig i arbeidet med å fjerne skam og tabu rundt egen nytelse. Kvinner som onanerer, får viktig kjennskap til hvordan kroppen fungerer og hvordan oppnå seksuell nytelse. Dette vil komme samlivet til gode.

Helseavdelingen bør kjenne til ulike kulturelle syn og praksiser for å kunne møte innsatte med spørsmål til refleksjon på en åpen og ikke-fordømmende måte. Forsøk å ha en dialog med den innsatte om seksualitet som noe naturlig, der dere kan diskutere litt frem og tilbake.

Det er viktig å være bevisst på at kultur og religion ikke bare er noe «de andre» har. Man tar med seg egne kulturelle normer til et møte med en innsatt, enten vedkommende har minoritets- eller majoritetsbakgrunn. I alle møter bør man være forberedt på at det kan komme til uttrykk holdninger til kjønn og seksualitet som bryter med egne verdier. Som ansatt i fengselshelsetjenesten får du ikke gjort noe med patriarkalske eller svært konservative familieverdier. Du kan gi uttrykk for at du har respekt for kulturen, selv om du ikke er enig i alt. Poengter at hvis man ønsker å ha et godt samliv og en god seksualitet, er det viktig å behandle en partner med respekt, kjærlighet og likeverd. Alle har rett til å bestemme over egen kropp, ingen har rett til å bruke makt, og et nei skal respekteres selv om man er overhode i familien.

Konkrete innganger kan være:

– Når du ser tilbake på oppveksten din og seksuelle erfaringer: tenker du at det er konkret kunnskap eller samtaler du har savnet, som kunne gjort erfaringene bedre?

– Hva betyr begrepet «samtykke» for deg og hvilken rolle spiller samtykke i ditt seksualliv?

– Jeg har hørt at i noen religioner oppfattes onani som «synd» eller noe man bør avstå fra. Hva tenker du om det?

– Hvordan er det for mennesker med din kulturbakgrunn å ha en partner selv om man ikke er gift?

– Hvordan ville det være å forelske seg i samme kjønn? Er det noe du vil snakke om i den forbindelse?

Kroppslig integritet og krenkelser i et minoritetsperspektiv

Kvinner med minoritetsbakgrunn i Norge har bakgrunn fra mer enn 200 land, og regnes som sårbare blant annet når det gjelder vold og overgrep.⁸ En manglende bevisstgjøring om kroppslig selvbestemmelse kan gjøre minoritetskvinner fra enkelte kulturer ekstra utsatt for seksuelle overgrep. Mange jenter lærer fra de er små at de skal tenke på andre først, ikke seg selv. Derfor blir det også vanskelig for dem å sette grenser for kroppen sin.

Vi kaller gjerne seksuelle overgrep for en integritetskrenkelse, men noen ganger kan vi heller tenke at disse kvinnene ikke har fått utvikle en integritet. Det kan i seg selv ses som et overgrep.⁹

En del definerer ikke det de er utsatt for som vold eller seksuelle overgrep – de ser på det som noe vanlig, noe alle opplever. I noen land gifter man seg så tidlig at sex med for eksempel en tiåring ikke regnes som unormalt.

En del overgrepsutsatte med minoritetsbakgrunn har opplevd mye som kan være traumatisk, og kan forstå sin situasjon annerledes enn en etnisk norsk person. Kanskje er ikke overgrepet det verste vedkommende har vært utsatt for. Noen kan ha opplevd det som en krenkelse, andre som normalt.

Seksuelle overgrep i denne konteksten handler ikke om etnisitet eller tro. Det overordnede temaet er problematisk maskulinitet og hvordan enkelte menn ser på kvinner, barn og egne seksuelle rettigheter. At kvinnen er mannens eiendom, at man alltid skal være seksuelt tilgjengelig, ligger sterkt forankret i mange kulturer.

Det er grunn til å tro at det også er en sterk underrapportering av seksuelle overgrep mot gutter som har vokst opp i samfunn der kvinner og menn i liten grad får omgås fritt. I Norge er det mye større rom for å leke med og utforske seksualitet. Minoritetskonsulenter særlig fra Midtøsten og deler av Asia har fortalt om omfattende misbruk av unge gutter, utført av menn eller eldre gutter, som følge av at menn ikke har omgang med jenter og kvinner.¹⁰

Det finnes lite data som kan slå fast om seksuelle overgrep er mer eller mindre utbredt i familier med minoritetsbakgrunn. Men det er viktig å ha kjennskap til at innsatte med minoritetsbakgrunn kan bære på seksuelle traumer, krenkelser og erfaringer som må forstås i en kontekst av problematisk maskulinitet og streng, patriarkalsk familiekultur.

I samtalene bør det settes av god tid til å snakke om viktigheten av samtykke også i parforhold, hvordan «tåle» et nei, og hvordan kommunisere både et ja og et nei. I tillegg er det viktig å presentere lovverket, hva den norske lov sier om strafferammer og helt konkret hva voldtekt er.

Kilder

1
Kriminalomsorgen: Seksuell helse innenfor og utenfor murene – for menn. Temahefte fra prosjektet Seksualomsorg i kriminalomsorgen 2022. Støttet av Helsedirektoratet
2
SSB: Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. En analyse av registerdata for perioden 1992-2015. Rapporter 2017/36
3
Snl.no: Sex og religion
4
Bufdir.no: Æresrelatert vold, se https://www.bufdir.no/Barnevern/Fagstotte/Negativ_sosial_kontroll_tvangsekteskap_og_aresrelatert_vold___en_veileder_til_barnevernstjenesten/Fenomenforstaelse/Aresrelatert_vold/
5
Berggrav, S (2015): «Hvis du ikke spør, klarer jeg ikke fortelle». Utfordringer ved avdekking av seksuelle overgrep mot barn i minoritetsfamilier. Redd Barna-rapport 2015
6
Berggrav, S (2015): «Hvis du ikke spør, klarer jeg ikke fortelle». Utfordringer ved avdekking av seksuelle overgrep mot barn i minoritetsfamilier. Redd Barna-rapport 2015
7
https://www.islam.no/faq/details/262
8
Skogøy, E. (2008): Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn. Veileder. NKVTS
9
Berggrav, S (2015): «Hvis du ikke spør, klarer jeg ikke fortelle». Utfordringer ved avdekking av seksuelle overgrep mot barn i minoritetsfamilier. Redd Barna-rapport 2015
10
Berggrav, S (2015): «Hvis du ikke spør, klarer jeg ikke fortelle». Utfordringer ved avdekking av seksuelle overgrep mot barn i minoritetsfamilier. Redd Barna-rapport 2015

Innholdsfortegnelse

Velg kapittel